Bakgrunn
Nitrogenforurensning skaper store
og økende miljøskader i kystfarvann. I Norge er blant annet Oslofjorden
så tungt belastet av nitrogenforurensning at hele økosystemet står
i fare. Dersom det ikke tas et samlet grep for å begrense nitrogentilførselen
til norske kystfarvann, kan tilførselen øke ytterligere som følge
av økt kunstgjødselbruk til matkornproduksjon, videre vekst i oppdrettsnæringen,
mer gjødsling av skog, renseanlegg som filtrerer nitrogen for dårlig
eller ikke renser nitrogen overhodet, og generelt økt avrenning
på grunn av økende klimaendringer.
Forslagsstiller mener
det er behov for en samlet, målrettet offentlig plan for å hindre
at dette medfører enda større skader fra nitrogenforurensing i norske kystfarvann.
Vannforskriften § 4
slår fast:
«Tilstanden i overflatevann
skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte
på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk
tilstand.»
Per i dag ligger
23 pst. av vannområdene an til ikke å nå miljømålene i vannforskriften
som følge av forurensning.
Hovedkildene til
nitrogentilførsel til kystområder er avrenning fra jord- og skogbruk,
for dårlig eller manglende nitrogenrensing samt fiskeoppdrett. I
Oslofjorden, der store områder ikke oppfyller kravene til økologisk
tilstand i vannforskriften, er situasjonen foreløpig mest alvorlig.
Fjorden er fra før av overbelastet av en rekke inngrep. Tilførsler
av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn fjorden naturlig
håndterer. Det fører til algeoppblomstring og tilslamming, med blant
annet fiske- og fugledød som resultat. Hvis nitrogenavrenningen øker,
kan man i økende grad forvente lignende skader i flere fjorder.
I Oslofjorden fører
høye nitrogentilførsler til at bunn, tare, sjøgress og andre arter
dekkes av alger som kveler naturlige tarearter og ålegress. Den
naturlige taren og ålegressengen er viktige oppvekst- og leveområder
for mange arter av fisk og annet dyreliv. Dette har blant annet
medvirket til kollaps i bestandene av torsk, andre fiskearter og
kanskje blåskjell i Oslofjorden.
I innelukkede områder,
som for eksempel Frierfjorden, Drammensfjorden og Iddefjorden, bidrar
algevekst som følge av nitrogenforurensning til at oksygenet forsvinner
helt i dypere vannlag når mye biomasse råtner der. Alle arter forsvinner
fra slike områder. Det er tegn til oksygensvinn også i nye områder.
Rapporten «Utredning
av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord»
(Miljødirektoratet, 2021) viser at det slippes ut altfor mye nitrogen
i Ytre Oslofjord, og at det trengs strakstiltak for forbedring av forholdene.
Rapporten viser at de største påvirkningene er avrenning fra landbruk
og utslipp fra kommunalt avløp. Landbruk utgjør den største tilførselen,
men utslipp fra avløp har vokst mest.
På Vestlandet og
nordover tilfører oppdrettsanlegg store mengder nitrogen til kystområdene.
Ifølge rapporten «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2021 – kunnskapsstatus»
(Havforskningsinstituttet, 2022) er oppdrettsanlegg den største
kilden til utslipp av næringssalter (nitrogen og fosfor) til kystområder
fra Rogaland til Finnmark. Havforskningsinstituttet anser foreløpig
utslipp av næringssalter som et begrenset problem i disse områdene,
men den planlagte videre veksten i oppdrettsnæringen kan ifølge
Havforskningsinstituttet skape problemer på sikt.
Uten en samlet plan
for og kontroll med nitrogentilførselen til norske kystfarvann er
det grunn til å vente at tilførselen vil fortsette å øke, med de
dramatiske konsekvensene det vil ha for kystnaturen.