Bakgrunn
En ny Nav-undersøkelse
utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet viser at nesten
halvparten av alle nybakte mødre tok ut ulønnet permisjon i 2021.
Mødrene var i gjennomsnitt hjemme uten lønn og foreldrepenger i
16,4 uker. Andelen har økt kraftig etter at fedrekvoten økte fra
ti til 15 uker, altså parallelt med innføringen av tredelt foreldrepermisjon.
Dette er alvorlig og viser at tredelingen ikke er laget for nybakte familier.
I 2018 gikk et bredt
flertall på Stortinget inn for tredeling av foreldrepermisjonen,
og beskrev dette som
«et viktig steg for
å sikre reell likestilling av mor og far som omsorgspersoner.»
At mor kom raskere
tilbake i arbeid, ble fremhevet som viktig av flere. Alle partier
med unntak av Kristelig Folkeparti gikk inn for å øke fedrekvoten.
Den ble økt fra 10 til 15 uker fra 1. juli 2018.
Fellesperioden
er de 16 ukene som blir igjen etter mors tre tildelte uker før termin,
og etter at fars og mors kvote er trukket fra. Disse 16 ukene kan
fordeles fritt.
Nav-undersøkelsen
viser at det politiske flertallet på Stortinget har innført en løsning
som norske foreldre ikke vil ha. Foreldrene har i lang tid sagt
ifra om at tredelingen ikke er god familiepolitikk. Facebook-gruppen «Permisjonsopprøret»,
med om lag 33 000 medlemmer, tar til orde for en mer fleksibel permisjon
tilpasset familiens reelle behov. Nav-undersøkelsen viser at de
har rett i at tredelingen ikke treffer familienes behov.
Politikerne bør også
merke seg at Psykologforeningen trekker tilbake sitt høringssvar
fra 2018 om tredelt foreldrepermisjon. Noe av grunnen til at ordningen
ble til i utgangspunktet, var at det skulle være bra for likestillingen.
Psykologforeningen har konkludert med at de ikke har godt nok faglig
grunnlag for å støtte den tredelte ordningen, slik de gjorde tidligere.
Det er alvorlig at
nesten halvparten av alle nybakte mødre har tatt ut ulønnet permisjon.
Ulønnet omsorgsarbeid kan føre til at man mister retten til sykepenger, og
mange kan få mindre pensjonsopptjening. I tillegg kan lengre avbrudd
fra yrkesaktivitet kunne hemme lønnsvekst og kompetanseutvikling.
Samtidig bør ikke
likestillingen være det viktigste i familiepolitikken. Barnas beste
bør veies tyngst, og familiene selv vet best hva som passer for
seg. Det er bra at fedre tar ut permisjon, men samtidig vet man
at mor og barn har et spesielt bånd i starten. Det er mor som føder barnet
og ammer barnet. Det kan man ikke vedta seg bort ifra. Helsedirektoratets
anbefaling om hvor lenge barnet bør ammes, er også i strid med tredelingen
av foreldrepermisjon. Anbefalingen er at barn bør om mulig få morsmelk
i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives
med det.
Konklusjonen er at
en mer fleksibel foreldrepermisjon vil gi barnet og den nybakte
familien en bedre start. Selv om det er viktig at far kommer raskt
på banen, noe fedrekvoten er et godt insentiv for, bør det også
gis mulighet til å overføre permisjonen mellom foreldrene dersom
en av foreldrene ikke har mulighet til å ta ut foreldrepermisjon,
slik Kristelig Folkeparti tar til orde for.
Utvide foreldrepermisjonen med fire
uker
Forslagsstillerne
påpeker at noe av det viktigste samfunnet kan gjøre, er å investere
i familiene og i barn fra tidlig alder. Mange velger full permisjon
med påfølgende ulønnet permisjon. Den norske permisjonsordningen
gir foreldrene mulighet til å være hjemme med barnet i dets første
leveår. Foreldre kan velge mellom en dekningsgrad på 100 pst. i
49 uker eller redusert sats på 80 pst. i 59 uker. Dekningsgraden
gjelder for paret og hele foreldrepengeperioden.
Ved å utvide foreldrepermisjonsordningen
totalt sett med fire uker (ved 100 pst. dekningsgrad) eller fem uker
(ved 80 pst. dekningsgrad) legger man til rette for at familiene
kan få mer tid sammen i barnets første leveår.