Bakgrunn
Norge har et av verdens
høyeste nivå på bilavgifter. Selv om avgiftsnivået i Fremskrittspartiets
tid i regjering falt betydelig, er avgiftsnivået etter forslagsstillernes mening
for høyt og bør reduseres. Dagens avgiftssystem består av en rekke
komponenter både ved kjøp, eie og bruk. Bilistene betaler for de
samme ulempene mange ganger. Sammenliknet med Norges naboland er
det særlig engangsavgiften med sitt smale avgiftsgrunnlag og ekstreme
satser og den systematiske bruken av bompenger på nye veiprosjekter
som gjør at Norge kommer dårlig ut i enhver sammenlikning av bilavgiftsnivå.
I det gjeldende systemet med høye både bruks- og kjøpsavgifter er
det forbrukerne som blir tapere, mens staten blir rikere.
Den teknologiske
utviklingen for alle typer kjøretøyteknologi har bidratt til reduserte
avgifter for mange kjøretøy, men det utgjør en betydelig skjevhet
i dagens system at så godt som all avgiftsbyrde er lagt på konvensjonelle
kjøretøy. Det politiske flertallet har bestemt ensretting til fordel
for batteriteknologi heller enn konkurranse mellom flere teknologier
om å levere det beste produktet til forbrukerne. Elbil kan være
bra for mange, men dette er ikke moden teknologi. Kort rekkevidde
og lang ladetid gjør at dette er kjøretøy som innebærer et betydelig
steg tilbake i brukervennlighet.
Teknologiforbud
Forslagsstillerne
ønsker konkurranse mellom forskjellige typer kjøretøyteknologi og
avviser et forbud mot nye konvensjonelle personbiler etter 2025.
Folk skal selv få velge bil og teknologi best tilpasset egne ønsker.
Rett til å kjøre egen bil
Ny kjøretøyteknologi
gir gode støttesystemer for sjåføren som bidrar til å øke sikkerheten
på veien. Forslagsstillerne mener at disse skal forbli støttesystemer, og
vil forsvare retten til å kjøre egen bil uten systematisk overvåkning
og advare mot en utvikling i retning av å flytte kjøretøybyråkratiet
inn i bilene gjennom GPS-systemer.
Engangsavgift
Dette er en avgift
som skiller Norge fra nabolandene. Forslagsstillerne viser til at
både nullutslipps- og mange delelektiske kjøretøy allerede er fritatt
for avgiften. Engangsavgiften er preget av å ha et smalt grunnlag med
ekstreme satser og bryter med dette som utgangspunkt med premissene
for resten av skatte- og avgiftssystemet. Engangsavgiftens historiske
begrunnelse har vært å skaffe inntekter til statskassen. Statens
enorme formuesoppbygging gjør at grunnlaget for denne avgiften har
falt bort. Forslagsstillerne mener at engangsavgiften bør avvikles,
og at det skal være opp til bilkjøper og ikke politikere å velge
bil. Avviklingen bør gjennomføres ved først å fjerne vektkomponenten,
som i realiteten er en skatt på trafikksikkerhet. Større, sikre
biler får uforholdsmessig høye avgifter.
Omregistreringsavgift
Avgiften varierer
med bilens alder og vekt. I Fremskrittspartiets tid i regjering
ble avgiften redusert betydelig for nyere biler. For denne avgiften
er det også slik at det bare er konvensjonelle biler som betaler
avgiften fullt ut. Dette er en avgift som har som oppgave å skaffe staten
inntekter. Forslagsstillerne mener at statens store formuesoppbygging
gjør at grunnlaget for denne avgiften har falt bort. Avgiften bør
derfor reduseres til selvkost.
Trafikkforsikringsavgift
Dette er en avgift
på eierskap av kjøretøy, og forslagsstillerne mener at avgiften
skal være teknologinøytral. For MC betaler man i dag omtrent 70
pst. av hva man gjør for biler og forslagsstillerne mener at dette
bør reduseres til 50 pst. Forslagsstillerne mener at lavsats i trafikkforsikringsavgiften
som omfatter blant annet veterankjøretøy, snøscooter og traktor,
bør avvikles, slik at kjøretøyene blir avgiftsfrie.
Drivstoffavgift
Avgiften på drivstoff
består i dag av både en veibruksavgift og en CO2-avgift. Samlet gir det en
betydelig avgiftsbelastning på drivstoff, og dette sammen med høy
oljepris innebærer betydelige drivstoffkostnader for norske forbrukere
som rammer dem mest som har minst fra før.
Avgiftsbelastningen
på drivstoff må reduseres ved at veibruksavgiften avvikles. I denne
sammenheng viser forslagsstillerne til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2022, der veibruksavgiften for bensin- og diesel
reduseres til 1 krone.
Bompenger
Den systematiske
bruken av bompenger skiller Norge fra de fleste andre land. En betydelig
del av investeringsbyrden for veisystemet skyves over på brukerne med
den konsekvens at høye bomsatser gir trafikkavvisning på de nye
veiene. Det er også slik at bompenger brukes til drift av kollektivtrafikk,
og i de såkalte bypakkene er det bare mindre deler av bompengene
som kommer bilistene til gode gjennom nye veier og vedlikehold.
Det er ingen krav til forholdsmessighet mellom hva som betales inn
i bompenger, og hva bilistene får tilbake i form av økt kapasitet
og kvalitet på veiene. Det var ved utgangen av 2020 en bompengegjeld
på omtrent 63 mrd. kroner.
Brukerbetaling på
ferger på riks- og fylkesveinettet er også en form for bompenger
som belastes bilister i kystfylkene, og som forslagsstillerne mener
må avvikles.
Veiprising
Veiprising innebærer
å utvide dagens bompengeordning til å gjelde hele veisystemet uavhengig
av veiens kvalitet og vil innebære at bilavgiftene kan øke fra et
allerede høyt nivå. Et slikt system vil innebære at alle reiser
med bil overvåkes kontinuerlig. Forslagsstillerne mener at dette
strider mot hva myndighetene skal kunne innhente av opplysninger
om enkeltpersoner. Det er ingen andre land som har innført et slikt
overvåkningsbasert system for avgiftsinnkreving fra persontransport. Veiprising
som system for avgiftsinnkreving bør avvises.