Den russiske invasjonen
av Ukraina krever at Norge stiller opp. Det viktigste nå er at Norge
bidrar økonomisk og humanitært. Forslagsstillerne legger vekt på
at Norge skal bidra med økonomisk hjelp til Ukraina, være en trygg
havn for flyktninger fra krigen og gjennomføre treffsikre sanksjoner
mot Putins regime.
Krigen har brutale
konsekvenser, først og fremst for innbyggerne i Ukraina. Samtidig
sprer konsekvensene seg over hele verden. Dette merkes blant annet
gjennom en prisvekst på en rekke områder. Norge har mulighet til
å sørge for at disse konsekvensene ikke går for hardt ut over folk
flest og rammer sosialt skjevt.
Denne våren har det
vært høy prisvekst på flere områder. Prisene på en rekke matvarer
har økt mye. Man har sett en svært stor vekst i drivstoffprisene.
Fra før har det vært en lengre periode med svært høye strømpriser som
ikke ser ut til å ta slutt.
Alt dette har store konsekvenser.
Befolkningen er på vei ut av en pandemi som har ført til økte forskjeller, og
hvor mange har vært arbeidsledige i perioder. Forslagsstillerne
er bekymret for folks økonomi når denne prisveksten kommer på toppen.
Så høye som prisene er nå, går det ut over både folk med lav inntekt
og de som har helt vanlig økonomi. Høye strømpriser har tæret på sparepengene
til mange.
Dette skjer nå, og
har store konsekvenser. Utrygghet og usikkerhet sprer seg. Andre
land har allerede truffet tiltak, og det er rimelig å forvente at
Norge også gjør det. Det trengs en tiltakspakke nå som demper de
verste konsekvensene. Barnefamilier og personer med lav inntekt
er de som bruker størst andel av sin inntekt på matvarer og transportutgifter.
Det vil være behov for mer langsiktige tiltak, og disse forventer
forslagsstillerne at kommer i revidert nasjonalbudsjett. I påvente
av det foreslår forslagsstillerne at Stortinget ber regjeringen
legge fram en tiltakspakke raskest mulig.