Bakgrunn

Det kommer stadig fram enkeltsaker hvor familier risikerer å bli splittet fordi én eller begge foreldrene er utvist av utlendingsmyndighetene. I mange av disse sakene vil barna sitte igjen alene i Norge fordi de for eksempel er født i landet og har norsk statsborgerskap. Foreldrene opplever det ikke som trygt å eventuelt ta dem med til landet de har flyktet fra. Dette er nylig aktualisert i sakene til mødrene Genet Gemedo Hensene og Sabrin Mohammed Ali.

Forslagsstillerne viser til at det over tid har vært behov for å gjøre endringer i hvordan utlendingssaker som berører barn, blir behandlet, og at barnets beste må vektes tyngre. Forslagsstillerne viser videre til at det i tiden med regjeringen Solberg ble gjort flere viktige endringer for at barnets beste i større grad skal ivaretas i slike saker. Det ble blant annet gjort endringer som sikret at barnets beste ble tillagt større vekt i saker som omhandlet lengeværende asylbarn i Norge, og det ble gitt en mulighet for forvaltningen til å gi en annen straff enn utvisning i saker som berører barn.

Forslagsstillerne viser videre til at alle enkeltsakene som kommer opp, viser at det lenge har vært behov for en grundig gjennomgang av praksis og regelverk knyttet til utvisningssaker som berører barn, og at regjeringen Solberg satte ned en ekstern arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens praksis og utrede terskelen for utvisning i saker som berører barn. Den skulle også komme med forslag til endringer der den ser behov for det. Forslagsstillerne har merket seg at rapporten nå er klar, og at gruppen kommer med flere forslag som kan bidra til at barnets beste i større grad ivaretas, og at disse forslagene nå må behandles politisk. Forslagsstillerne viser blant annet til at flertallet i arbeidsgruppen anbefaler at det bør innføres et nytt prinsipp om at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke skal utvises ved brudd på utlendingsloven, men at det i stedet skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i slike tilfeller. Flertallet har skissert tre konkrete og alternative forslag til hvordan dette kan gjennomføres gjennom regelverksendringer. Dette vil i så fall bety at flere av sakene man nå ser ender med utvisning, kan få et annet utfall.

Forslagsstillerne viser til at det i 2021 også ble igangsatt et forskningsoppdrag for å klarlegge om det er grunn til endringer i regelverk og praksis for høring av barn når de blir berørt i utvisningssaker. Justis- og beredskapsministeren skriver i svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:793 (2021–2022), at denne rapporten er planlagt ferdigstilt sommeren 2022. Forslagsstillerne viser videre til at statsråden skriver at når rapportmaterialet fra disse utredningene foreligger, vil departementet vurdere om det er grunnlag for eventuelle tiltak.

Det å utvise en mor eller far, eller begge, fra landet får store konsekvenser for barna som blir berørt. Forslagsstillerne viser til arbeidene som er igangsatt, og som kan få konsekvenser for hvordan man behandler slike saker. Forslagsstillerne mener at det nå er nødvendig å stille alle saker som omhandler en families opphold i Norge, og som berører barn, i bero fram til arbeidsgruppens forslag har blitt politisk behandlet og eventuelle forslag til endringer er ferdige.