Bakgrunn
Alle samfunn er avhengige
av nyskaping og innovasjon, og at de små ideene får vokse seg store.
Selv om Norge er en liten økonomi, opererer norsk næringsliv i internasjonale
markeder. Det betyr at norske arbeidsgivere i økende grad er avhengig
av å rekruttere internasjonale medarbeidere med spisskompetanse.
En økende andel av
verdens befolkning bor og jobber i et annet land enn der de er født
og har vokst opp. Mange av innvandrerne som flytter til Norge, kommer fra
land som har en større kultur for det å drive egen virksomhet. Folk
fra andre land kan ha tilgang på markeder man i Norge ikke enda
kjenner til, se behov hos kunder norske bedrifter enda ikke kjenner
så godt, eller inneha kompetanse bedrifter i Norge ikke finner innenfor
EØS. Allikevel er det satset lite på å sørge for å tiltrekke seg
de som kan skape nye markeder, tjenester og arbeidsplasser i Norge.
Dagens regelverk
er med på å sørge for at de som velger Norge, gjør det mot alle
odds. Bedrifter som finner kompetansemedarbeidere utenfor EØS, opplever
at prosessen med å få sine nyansatte til Norge er byråkratisk og
tidkrevende. Gründere og investorer møter barrierer som gjør at
Norge oppleves som et mindre attraktivt land å etablere seg i. Dagens
regelverk krever et underholdskrav for selvstendig næringsdrivende
som kommer fra land utenfor EØS. I pandemiåret 2020 opplevde gründere
som fikk redusert sine inntekter på grunn av smitteverntiltak, å
miste retten til opphold fordi de tjente et lavere beløp enn dette,
selv om de i normalår oppfyller kravene. I 2019 ønsket en amerikansk investor
å være med og bygge et nytt norsk teknoeventyr. Dette var ikke grunnlag
for lovlig opphold i Norge. Investoren ble henvist til å søke familiegjenforening
eller skaffe seg ordinært lønnet arbeid dersom han skulle kunne
ha lovlig opphold.
Sakene synliggjør
utfordringer og urimelig risiko for en gruppe mennesker og arbeidsgivere
som skaper verdier og arbeidsplasser for seg selv og andre. Slike
barrierer gjør Norge unødvendig lite attraktivt for internasjonale
gründere og kompetansemedarbeidere landet sårt trenger. Arbeidsgivere
som ønsker å ansette kloke hoder med spisskompetanse, opplever at
prosessene er så tidkrevende at de gir opp, eller mister spisskompetanse de
er avhengige av, fordi arbeidsgiveren i Norge velges bort av de
kloke hodene til fordel for arbeidsgivere i andre land som er flinkere
til å tilrettelegge.
Til sammenligning
har innvandrere i Sverige skapt flere arbeidsplasser enn i Norge,
og det har vært satset systematisk på å tiltrekke seg kloke hoder
som ønsker å etablere virksomheter over tid. Halvparten av alle
teknologiarbeidere og entreprenører i Silicon Valley er utenlandsfødte.
Land som Canada, USA og Tyskland har allerede visum for investorer.
Det å ønske seg å
drive egen virksomhet og investere i verdiskaping bør også enklere
kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Norske bedrifter
som er avhengige av å rekruttere kompetansemedarbeidere utenfor
EØS, bør oppleve at norske myndigheter spiller på lag, ikke at man
møter et regelverk om er unødvendig rigid, kostbart og byråkratisk.
Dersom man ikke legger
bedre til rette for at de kloke hodene velger Norge, ender landet
med å tape den globale konkurransen om å tiltrekke seg de menneskene
som skaper morgendagens løsninger, produkter, tjenester og arbeidsplasser.