I 2018 skjerpet Stortinget reglene i arbeidsmiljøloven om ansettelse og innleie av arbeidskraft. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019. Nå er det ikke lenger lov å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn. I tillegg skal arbeidsavtalen fastsette når arbeidet skal utføres. Formålet med innstrammingene var å få ned omfanget av innleie og øke andelen faste ansettelser. Det er snart tre år siden Stortinget vedtok innstrammingene. Bemanningsbransjen og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har hatt god tid til å følge opp vedtaket. Nå ser man imidlertid at bransjen stadig legger opp til å omgå lovendringene.

I 2019 så man en rekke eksempler i media på at bemanningsselskapene tilbyr deltidskontrakter, noen helt nede i fem og ti pst., uten en plan for når den ansatte skal jobbe, og når den ansatte skal ha fri. Man har sett eksempler på at arbeidsgiverne fortsatt ikke vil betale lønn mellom arbeidsoppdrag, men at de har skjult denne praksisen bak en lav stillingsprosent og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, slik at de fortsatt slipper å betale den ansatte i periodene mellom oppdrag. Dette legger risikoen i arbeidsforholdet på den ansatte og ikke på arbeidsgiver. Dette er stikk i strid med Stortingets vedtak.

Bemanningsbransjen og NHO har helt siden Stortinget skjerpet reglene for innleie, forsøkt å omgå loven, først med små stillingsbrøker og deretter med nye modeller for innleie for å pulverisere arbeidsgiveransvaret.

NHO Service-bedriften Stolt Bemanning lanserer i disse dager en ny bemannings- og rekrutteringstjeneste som de kaller Stolt HR AS. Dette er nok en modell som lenge før den er lansert, har blitt advokatmat – altså en åpenbar gråsonemodell. Forretningsmodellen er å rekruttere folk til faste stillinger i bedrifter som etterspør folk. Samtidig skal bemanningsselskapet også bistå i opp- og nedbemanningsprosesser, sykeoppfølging og medarbeidersamtaler.

Rekrutteringsselskapet vil på denne måten ta arbeidsgiveravgjørelser og langt på vei ha et arbeidsgiveransvar for folk som angivelig skal ansettes fast i en annen bedrift. Det er grunn til å tro at Stolt HR AS med denne modellen vil bistå med å ansette og si opp folk på en slik måte at det blir en serie med midlertidige stillinger, under dekke av å være et rekrutteringsfirma. Forslagsstillerne mener det er viktig å være på vakt mot denne typen omgåelser av et forbud mot bemanningsbransjen og en omgåelse av hovedregelen i arbeidsmiljøloven om at folk skal ansettes fast.

Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, er klar på at dette er en omgåelse av loven, og kaller denne modellen det verste han har sett:

«Dette er så ille og så frekt at man nesten skulle tro dette var laget av noen som egentlig ønsket et forbud mot bemanningsbransjen, og sydde sammen dette tilbudet for å vise hvor ille det kan bli.»

Bemanningsbransjen viser en grenseløs kreativitet for å omgå loven. Dette er en bransje som lever av midlertidige ansettelser og dermed lever av å omgå arbeidsmiljøloven.

Fagbevegelsen har i lang tid advart om at bemanningsbransjen fortrenger faste ansatte, og at det haster med å bli kvitt den. Bemanningsbransjen må forbys, i første omgang i byggebransjen rundt Oslo-fjorden, der problemene med innleie er størst. Fleksibiliteten for bedriftene ved uforutsette arbeidstopper kan sikres gjennom innleie mellom produksjonsbedrifter og en sterkere satsing på offentlig arbeidsformidling. Dette vil være i tråd med Fellesforbundets vedtak om at bemanningsbransjen må avvikles i sin nåværende form, og at arbeidsformidlingen må bli en sterkere offentlig oppgave.

Utdanningsforbundet har vedtatt følgende:

«Midlertidige ansettelser svekker det organiserte arbeidslivet som helhet og fører til stor usikkerhet for lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte arbeidstaker. Utdanningsforbundet ønsker en avvikling av bemanningsbyråer».

EL og IT Forbundet har også vedtatt et forbud mot innleie fra bemanningsbyrå.

For arbeidstakeren er innleie en trussel mot fleksibiliteten. Fast jobb gir frihet i livet. Det gir trygghet til å ta opp lån, kjøpe hus og stifte familie. En fast ansettelse betyr også trygghet for at man får fritid og ferie, fremfor at man må sitte med telefonen i hånda og vente på vakter.

Nylig fortalte FriFagbevegelse historien til den polske kranføreren Rafal Janeczek, som jobber i bemanningsbyrået Kranfører AS. Janeczek er en av mange arbeidstakere fra Øst-Europa som har fått oppleve at jobb i et norsk bemanningsbyrå kan bli en fattigdomsfelle. Kranfører AS har latt være å betale ut flere hundre tusen kroner lønn han har krav på, og har presset Janeczek til å gå på akkord med grunnleggende sikkerhetsregler på byggeplassen.

Men innleie skaper utrygghet for flere enn bare de ansatte. Klubbleder Ståle Johansen ved verftet Kværner Verdal har påpekt at innleie er en lavkompetansestrategi. Arbeidsgiver bruker kun et minimum av tid og krefter på at den innleide arbeidstaker skal få det minimum av infomasjon som trengs for å kunne gjøre jobben.

Også i offentlig sektor ser man at innleie blir mer og mer utbredt. Den ferske rapporten «Private leverandører til kommunene 2020» fra Fagforbundet viser at innleie av arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren har økt med hele 76 pst. fra 2016 til 2020. Til sammen brukte norske kommuner 1,2 mrd. kroner på innleie i 2020. Fagforbundet mener omfanget av innleie tyder på at kommunene i større og større grad baserer ordinær drift på innleie, og at kommunene blir avhengige av disse firmaene for å kunne gi innbyggerne det de har krav på. De påpeker videre at mye innleie gjør det vanskeligere for kommunene å få på plass en heltidskultur. Og det fører til usikkerhet, lite stabilitet og dårligere kvalitet på velferdstjenestene. En stor andel av sykefravær dekkes opp ved innkjøp av tjenester fra bemanningsbyråer, og i en rekke kommuner brukes innleie som en kompensasjon for lav grunnbemanning. Forslagsstillerne viser til situasjonen under pandemien som eksempel på at helsesektoren har gjort seg avhengig av innleie for å sikre befolkningen et forsvarlig helsetilbud. Da regjeringen stengte grensene i januar 2021, var konsekvensen at det på bare én uke var hele 330 udekte vakter for spesialsykepleiere ved Oslo universitetssykehus.

Å skaffe arbeidskraft til samfunnskritiske sektorer bør være en oppgave for det offentlige. Framfor å bygge et arbeidsliv på innleie bør man øke grunnbemanningen i både bygg, industri og innenfor den offentlig velferdsstaten. Der innleie fortsatt trengs, bør det ikke skje gjennom bemanningsbyråer, men gjennom utleie mellom produksjonsbedrifter og kommunale vikarordninger. Den offentlige arbeidsformidlingen bør gjenreises. Målet må være faste, trygge stillinger for flest mulig. Det vil gi frihet og fleksibilitet til de ansatte og trygghet for samfunnet.

I tillegg må den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes. Det er all grunn til å tro at når man begrenser mulighetene for innleie, vil andelen midlertidige ansettelser øke.

Forslagsstillerne mener det også er nødvendig å presisere og skjerpe arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret, jf. Fougner-utvalgets anbefalinger i NOU 2021:9 «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv». I en rekke bransjer ser man at arbeidsgivere har organisert seg bort fra ansvar og rettigheter til de ansatte. Dette er en farlig trend som har fått utvikle seg altfor lenge, slik man ser i måten Norwegian har organisert virksomheten sin på, og den såkalte Aleris-saken (nå Stendi), der de ansatte ble presset til å være selvstendig næringsdrivende.

Det er nødvendig å forby bemanningsbyråer, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og skjerpe arbeidsgiveransvaret for å unngå alle de ulike måtene å omgå innleiereglene på og sikre at hovedregelen i arbeidsmiljøloven om at arbeidstaker skal ansettes fast, følges.