Behov
for endring av ventetidsregistreringen
I juli 2018 la Helsedirektoratet
frem rapporten «Alternative modeller for regulering av pasientforløp
og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten». Her fastslås
det at dagens ordning for regulering av pasientforløp har vist seg
å ha noen utilsiktede vridningseffekter. Det er en risiko for at
helsetjenesten lar andre hensyn enn pasientens behov styre tilgangen
og forløpet videre i spesialisthelsetjenesten. Det står også at
mye tyder på at nåværende system for regulering av pasientforløp
er blitt for komplisert. Helsedirektoratet foreslår tre modeller
for regulering av pasientforløp og ventetider, med ulik tilnærming
til innretning av frist og understøttende virkemidler:
Modell A: «Individuell
frist til start helsehjelp».
Modell B: «Generell
rettighet med frist og forløpskontroll».
Modell C: «Uten fristbruddrettigheter».
Alle modellene bygger for det første
på at man beholder vurderingsperioden på ti virkedager, og at man viderefører pasientens
rett til å få informasjon om oppmøtetidspunkt i første tilbakemelding
fra spesialisthelsetjenesten. For det andre innebærer alle modellene
at det rettighetsmessige skillet mellom frist til utredning og frist
til behandling oppheves. Forslagsstillerne viser til at dette er
i tråd med forslaget fremmet av representanten Kjersti Toppe i Dokument
8:107 S (2016–2017) om å styrke pasienters rett til behandling innen
forsvarlig frist og innføre full åpenhet om ventetider og ventelister.
Forslagsstillerne
merker seg at modell C skiller seg ut ved at det ikke settes en
frist for når helsehjelpen senest skal starte. Med unntak av retten
til frist viderefører modellen de gjeldende pasientrettighetene.
Det innføres som et kvalitetskrav at pasientene får en oversikt over
hva som skal gjøres videre i forløpet – en forløpsplan. Det innføres
nye målepunkter i forløpet for å legge til rette for måling av ventetider
frem til oppstart helsehjelp og frem til prosedyre/operasjon er
startet. Modellen kan ifølge direktoratet bidra til mindre variasjon
og til riktigere prioritering mellom pasienter som er i forløp,
og nyhenviste pasienter.
Under regjeringen
Solberg har det vært stor prestisje knyttet til reduksjon av ventetidene.
Dette presenteres blant annet som en hovedbegrunnelse bak privatiseringsreformen
«Fritt behandlingsvalg». I Helse- og omsorgsdepartementets årlige
oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene har reduserte
ventetider vært ett av tre hovedmål. Nå viser det seg at denne store
politiske oppmerksomheten, samt innretningen av dagens ventelisteregelverk,
kan ha utilsiktede konsekvenser. En for sterk vektlegging av «start
helsehjelp» gir høy risiko for at man prioriterer andre forhold
enn de medisinske. Forslagsstillerne viser til at det er blitt påpekt
at helseforetakene gjerne tilpasser seg det politiske kravet ved at
pasientene tas av de offisielle ventelistene og heller føres på
såkalte «interne ventelister». Offentligheten får dermed dårligere
oversikt over hvor lenge pasienter faktisk venter på behandling.
Økonomiske sanksjoner som påføres sykehus som følge av fristbrudd,
kan svekke sykehusenes evne til å bygge opp et eget behandlingstilbud.