Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv. Disse sysselsetter mer enn én million mennesker, og skaper verdier for rundt 700 mrd. kroner årlig. Ved inngangen til 2019 var det nesten 582 000 aktive virksomheter i Norge. Det overveldende flertallet av alle disse hadde under ti ansatte. Det betyr at de fleste bedrifter har liten administrativ kapasitet til å drive med aktiviteter som ligger utenfor kjernevirksomheten. Mange bruker mye tid og ressurser på «papirarbeid» som kunne vært brukt på å produsere varer og tjenester. De må like fullt stort sett etterleve det samme regelverket og rapportere omtrent like mye til myndighetene som større bedrifter. Det medfører at krav og rapporteringer koster relativt sett mer for små bedrifter. Forenklingstiltak vil bety mye for den enkelte bedriftseier, og vil frigjøre ressurser i bedriften.

Regjeringens mål har vært å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler med 10 mrd. kroner i perioden 2018–2021. Regjeringen har, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet, siden 2013 gjennomført 116 forenklingstiltak. Forenklingstiltakene er knyttet til digitalisering av ulike skjema og tjenester, forenklinger i rapportering, fjerning av rapporteringskrav og forenkling av regelverk. I en spørreundersøkelse fra august 2020 svarer 3 600 næringslivsledere at bedriften sparer over 2 timer på hver enkelt rapportering via Altinn.

Imidlertid er det mye som gjenstår for å gjøre arbeidshverdagen til småbedriftene enklere. For eksempel er det for mange bedrifter en ekstra byrde med ulike tilsyn som oppleves som forstyrrende i en travel hverdag, noe som særlig er vanskelig i en oppstartsfase. Tilsynsarbeidet bør derfor kunne samordnes bedre, og i større grad fokusere på veiledning.

Arbeidsmiljøloven oppleves som umoderne og tilpasset en annen tid. For småbedrifter fremstår den komplisert og rigid, og er dårlig tilpasset deres situasjon.

Søknadsprosessen for støttemidler hos virkemiddelapparatet oppleves også som svært omfattende, og man trenger ofte spesialkompetanse for å skrive en søknad. Dette fører til at småbedrifter enten unnlater å søke, eller må hyre inn dyre konsulenter for å skrive søknaden. Det er vokst frem en konsulentindustri knyttet til søknad på støtteordninger.

I regjeringens forenklingsstrategi for småbedriftene er målsettingen å forenkle med 8 mrd. kroner frem til 2021. Dette er en strategi forslagsstillerne slutter seg til. Det vil imidlertid være hensiktsmessig å sette et nytt mål for forenklinger frem mot 2025.