Koronapandemien
gjør det nødvendig å handle raskt
Formuesskatten må
betales uansett om bedriften har overskudd eller ikke. Pandemien
har ført til at mange bedrifter har gått dårlig og tæret på reserver.
Da det ble innført
en mulighet til å utsette betalingen av formuesskatt i 2016 dersom
bedriften gikk dårlig, viste det seg at svært få brukte muligheten.
Renten til kemneren på beløpet som skulle utsettes, var 6 prosent. Det
var billigere å låne pengene i banken for å betale skatten, noe
bedriftseierne trolig allerede hadde funnet ut. Uansett var dette
bare en utsettelse.
Et tilleggsmoment,
som gjelder for alle bedrifter, vil være fastsettelsen av formuesverdiene
for skattemeldingen i 2020. Mange vil nå betale formuesskatt for
verdier som de hadde for snart ett og et halvt år siden, og som
nå kan være kraftig redusert eller forduftet. Har de ikke betalt
skatten gjennom forskuddsskatt, vil regningen komme nå under krisen
som restskatt.
Dersom koronakrisen
blir langvarig, er det lite trolig at man vil komme tilbake til
en normalsituasjon innen året er over. Bedriftseierne risikerer
å motta en skatteregning neste år, basert på situasjonen før koronakrisen,
men etter at norsk næringsliv har opplevd en nedgangskonjunktur
man trolig ikke har sett maken til siden 1930-tallet.
I 2002 ble investeringsavgiften
fjernet (fordelt på to statsbudsjetter) av regjeringen Bondevik,
med støtte fra Arbeiderpartiet.
Investeringsavgiften
utgjorde 6 mrd. kroner, noe som tilsvarer 8,6 mrd. i dagens kroneverdi.
Til sammenligning er formuesskatten på arbeidende kapital i dag 7,2
mrd. kroner. Begrunnelsen var at det ville føre til mer solide bedrifter
og økt verdiskaping. Statsbudsjettet i 2002 utgjorde 867, 87 mrd.
kroner, i dag er det på1 859,89 mrd. kroner. Det viser at det å
fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er fullt mulig om partiene
som den gang støttet fjerningen av investeringsavgiften, finner
sammen i et tilsvarende forlik.