Trafikk
er en trussel mot barns bruk av nærområdet
Barns muligheter
for lek utendørs henger sammen med foreldrenes opplevelse av trygghet.
Transportøkonomisk institutt (2015) oppgir at nesten halvparten
av norske foreldre oppfatter at trafikken ved boligen deres legger
begrensninger på hvor barna kan leke. Videre opplever 39 prosent
av foreldrene skoleveien som utrygg. I
Oslo oppga
hele 60 prosent av foreldrene at de var veldig eller ganske bekymret
for at barnet skulle bli skadet i en trafikkulykke når de krysser
veien. Tett trafikk, manglende tilrettelegging og høy hastighet langs
veiene er de viktigste grunnene til utrygghet. Tall fra Statistisk
sentralbyrå (SBB) (2018) bekrefter
opplevelsen av utrygghet – hele én av tre nordmenn bor i områder
som er så trafikkfarlige at et barn på fem år ikke bør slippes ut
alene. Det er i byene at andelen er størst, med 42 prosent.
Forslagsstiller viser
til regjeringens mål om at 80 prosent av barna i Norge skal gå eller
sykle til skolen. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) (2018)
har imidlertid andelen barn som blir kjørt til skolen, økt siden
1980- og 1990-tallet. I dag går eller sykler i overkant av 60 prosent
av 6–12-åringer til skolen og resten reiser kollektivt eller blir
kjørt. Foreldre som opplever skoleveien som utrygg, velger ofte
å kjøre barna til skolen. Én av tre foreldre oppgir at de kjører
til og fra skolen fordi trafikken gjør det farlig å gå eller sykle. Det
er særlig de yngste barna som blir kjørt, men det er også en sterk sammenheng
mellom foreldrenes valg av transportmiddel til jobb og hvordan barna
blir fraktet til skolen. Hvis foreldrene går i stedet for å kjøre
bil til jobben, er det nesten dobbelt så sannsynlig at
barna vil gå eller sykle.
Forslagsstiller er
bekymret for en utvikling med stadig mer bilkjøring på bekostning
av gange og sykkel, og særlig i forbindelse med fritidsaktiviteter.
En undersøkelse fra Bærum kommune viser at 9 av 10 barn blir kjørt til
og fra aktiviteter etter skoletid. Det er en økning på 85 prosent
siden 1980-tallet. Samtidig ser man en markant nedgang i andelen
unge som sykler, ifølge Urbanet Analyse (2016). I 1992 var 21 prosent
av de daglige reisene blant unge i alderen 13–17 år en sykkeltur.
I 2014 var andelen redusert til 12 prosent. Sykkelturene har først
og fremst blitt erstattet med bilreiser og til en viss grad kollektivreiser.
Unge blir i langt større grad kjørt dit de skal, nå enn tidligere.
Forslagsstiller mener derfor det er stort behov for bedre alternativer
til bilkjøringen, med et mer skreddersydd kollektivtilbud som er
tilpasset tidspunktene for fritidsaktiviteter. Dette må komme i
tillegg til en betydelig satsing på trafikksikkerhet, gang- og sykkelveier
som gjør at flere barn og unge kan gå eller sykle trygt til og fra
skole og fritidsaktiviteter.
Forslagsstiller mener
at dagens transportsystem og arealbruk i altfor liten grad tar hensyn
til barns bevegelsesfrihet. Et bilfritt nærmiljø vil, teoretisk
sett, gi optimale forhold for at barn kan ferdes trygt på egen hånd. Dette
vil ikke alltid være mulig å oppnå, og derfor må transportsystemet
tilpasses barns utvikling og forutsetninger for at de skal kunne
ferdes trygt sammen med andre trafikanter. Transportøkonomisk institutt
(2018) peker på at flere av de ferdighetene som trengs for å kunne
krysse en trafikkert vei, ikke er fullt utviklet for barn under
syv år. Også
barn opp til ni år vil ha begrenset evne til å skille mellom sikre
og usikre krysningspunkter langs veien. Hastighet er annen faktor
som påvirker barns trygghet. Forskning ved NTNU og Nord universitet viser
at en 6-åring bruker lang tid på å forstå hvilken fart de selv eller
andre har. Selv ved 20 km/t har de fleste barn problemer med å forstå
forholdet mellom fart og avstand. Desto fortere noen kjører eller
sykler, desto vanskeligere er det. Barn blir flinkere til å bedømme hastighet
med alderen, men selv en 12-åring vil ha problemer med å bedømme
farten på en bil. Forslagsstiller mener derfor det er vesentlig
å innrette arealbruken og hastighetene på bilveiene i byene etter
hva som gir en trygg hverdag for barn.
Selv om det har vært
en markant nedgang i dødsfall i trafikken, viser tall fra Folkehelseinstituttet
(2018) at trafikkulykker fortsatt står for over halvparten av dødsfallene knyttet
til ulykker blant barn og unge. Transportøkonomisk institutt peker
på lavere fartsgrenser som et viktig tiltak for å redusere ulykker,
særlig i boligstrøk. I byene er det i tillegg viktig å begrense
muligheten for foreldreparkering ved skolene. Forskere
ved NMBU foreslår
at det etableres trafikksikre omgivelser i en radius på minimum
200 meter for skolene. Forslagsstiller viser til erfaringer fra
Oslo med bilfrie hjertesoner rundt skoler og barnehager, reduserte
fartsgrenser fra 50 km/t til 30 km/t og forslag om redusert fart
til 20 km/t rundt skoler som eksempler på tiltak som bidrar positivt
til barns trygghet i trafikken. Dette er også tiltak som er enkle
og billige å innføre, og som rett og slett handler om å prioritere
barn og unges sikkerhet og oppvekstmiljø framfor biltrafikk.
Forslagsstiller mener
det er behov for å jobbe mer systematisk med å forbedre skoleveien
for barn og unge. Digitale løsninger, som Barnetråkk, er et eksempel
på et verktøy som en rekke skoler benytter allerede i dag. Barna
registrerer hvor de går til og fra skolen, og hvordan de opplever
skoleveien. En skolevei vil endre seg over tid, avhengig av hvor
barna bor, ferdes og oppholder seg. Forslagsstiller mener at Barnetråkk
viser at nye, digitale løsninger kan gi barna en mer aktiv rolle
i å påvirke omgivelsene sine, samtidig som skoler, foreldre og kommunene
får et bedre grunnlag for å sette i verk tiltak. Forslagsstiller
mener derfor løsningen bør tas i bruk i alle skoler og oppdateres
årlig. Barnetråkk kan også inkludere registrering av fritidsaktiviteter,
og dermed gi bedre kunnskap om hvor barna ferdes utenom skoletiden. Basert
på dette må det gjennomføres analyser av forbedringsmuligheter for
skoleveien for barna og tiltak som følger opp disse.