Helt siden de første smitteverntiltakene i møte med koronapandemien ble innført 12. mars 2020 har store deler av næringslivet stått i en tilnærmet kontinuerlig krisesituasjon. Smitteverntiltakene har i særdeleshet ført til stort omsetningsfall i bransjer som lever av at folk reiser og samles, slik som turistnæringen og serveringsbransjen.

De nye strenge smitteverntiltakene rammer i særlig grad bedrifter som har forsøkt å holde sine ansatte i arbeid til tross for kraftig redusert aktivitet og strenge smitteverntiltak. Når tiltakene nå strammes ytterligere til, vil mange av disse bedriftene ikke ha noe annet valg enn å gå til nye permitteringer. Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering er en tung belastning som kommer etter det som for mange har vært tolv svært krevende måneder. Man risikerer at de nylige innstrammingene blir spikeren i kisten for næringsdrivende som har holdt ut gjennom pandemien så langt, kort tid før en kan håpe på effekt av vaksineprogrammet med påfølgende gjenåpning av samfunnet.

Et av de mest målrettede tiltakene for å hjelpe bedriftene ved den første nedstengningen av samfunnet i mars 2020 var reduksjon av arbeidsgiverperioden til 2 dager. Samtidig ble det vedtatt statlig lønnskompensasjon til de arbeidstakerne som ble permittert, slik at fallet i inntekt ikke skulle bli for brått. Nå er det et påtrengende behov for å lette byrden som bedriftene står overfor ved nye permitteringer som følge av den statlige nedstengningen, samtidig som de ansatte som blir permittert, må ivaretas gjennom lønnskompensasjon.

Med bakgrunn i de nye strenge smitteverntiltakene som den senere tid har blitt innført på kort varsel, mener forslagsstillerne at arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering, arbeidsgiverperiode I, på ny må reduseres til 2 dager. Samtidig må staten stille opp med lønnskompensasjon til arbeidstakere for de dagene der arbeidsgivers lønnsplikt faller bort. For å ivareta de bedriftene som den senere tid har måttet gå til permitteringer før arbeidsgiverperiode I reduseres, må det innføres en refusjonsordning som kompenserer tilsvarende lønnsplikten for dag 3–10.

Mange virksomheter, kanskje særlig innen serveringsbransjen, samt blomsterhandlere, har måttet bære store tap som følge av varelager som går ut på holdbarhetsdato ettersom virksomheten har måttet stenge ned på kort varsel grunn av nye inngripende smitteverntiltak. Disse kostnadene er tunge å bære for virksomheter som har forsøkt å holde aktiviteten i gang, og skaper videre en unødig stor barriere mot å øke aktiviteten igjen etter en nedstengningsperiode.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 233 S (2020–2021) den 23. februar 2021 at kostnader til tapt varelager skulle inkluderes i kompensasjonsordningen for næringslivet fra stønadsmåned mars. Videre ble det vedtatt at

«Virksomheter som kan dokumentere stort tapt varelager som følge av smittevernrestriksjoner i perioden november til februar, skal kunne søke om kompensasjon for dette.»

Ingen av disse vedtakene er så langt fulgt opp av regjeringen.

Forslagsstillerne vil vise til at etter at Stortinget behandlet spørsmålet om arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering og dekning av tapt varelager i februar, har regjeringen innført inngripende regionale og nasjonale smittevernrestriksjoner. Med virkning fra 5. mars ble det iverksatt tiltak for kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. 13. mars ble det iverksatt tiltak for ti kommuner i Nordland. 16. mars ble det iverksatt tiltak i alle kommunene i Viken samt Gran kommune i Innlandet. 23. mars ble det innført strenge nasjonale tiltak som gjelder inntil videre og skal vurderes på nytt innen 12. april.