Bakgrunn
Den pågående koronapandemien
har truffet norsk næringsliv hardt, og den norske turbussbransjen
er intet unntak. Bransjen består av små og mellomstore turbussforetak,
typisk fra 1–3 turbusser og opp til 12–15, i tillegg til noen få,
store nasjonale konsern med opptil 100–200 turbusser, ofte kombinerte
rute-, skole- og turbusser.
Mange av firmaene
er privateide, ofte familieeide, og har tilholdssted i Distrikts-Norge
mellom større byer og tettsteder som utgjør markedet. Norske turbusser
er viktige for all turisme i Norge, eksempelvis for transport fra
hotell til hotell, fra by til by, og fra by til land, samt utflukter
for cruiseskipene, Hurtigruten og nye Havila Kystruten, leirskolekjøring
og skoleutflukter.
Norske turbusser
er også viktige for beredskapen i tilfelle store ulykker eller katastrofer,
sist eksemplifisert i forbindelse med Gjerdrum-raset. Bransjen sørger
også for at det daglig kjøres buss for tog planlagt og ikke planlagt,
buss for fly, og annen beredskapskjøring.
I forbindelse med
statsministerens redegjørelse til Stortinget om håndteringen av
koronapandemien 19. januar 2021 anmodet flertallet regjeringen om
å løse situasjonen, jf. vedtak 550:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter
med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter
som leier personell/leaser utstyr».
Regjeringen fulgte
ikke dette opp i senere krisepakke i Prop. 79 S (2020–2021) og har
heller ikke gjort noe siden, noe som fremgår tydelig av situasjonsbeskrivelsene
som fortsetter å komme fra den norske turbussbransjen.
Både Danmark og Tyskland
har kompensasjonsordninger som på forskjellig måte har omfattet
turbussvirksomhet og sørget for kompensasjon som følge av restriksjonene,
uavhengig av eierskap og finansieringsform.
Det er avgjørende
for overlevelsen til mange gode og seriøse aktører innen turbussbransjen
at en rettferdig kompensasjonsordning kommer på plass, særlig nå som
varigheten på koronapandemien har passert ett år. Turbussbransjen
er i praksis nedstengt, men kompensasjonen er ikke fordelt likt
på de rammede bedriftene. Det kan og må løses med en ordning som
likebehandler bedrifter som eier sine busser, med de som leier dem.