NRK avslørte høsten
2020 hvordan Hurtigruten systematisk utnytter smutthull i NIS-regelverket
for å bruke underbetalt utenlandsk arbeidskraft, istedenfor å tilby
norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge.
NIS-registeret ble
opprettet i 1987 for å tilby norske rederier et konkurransedyktig
alternativ til registrering av norske skip i åpne internasjonale
register. Til forskjell fra skip i det ordinære skipsregisteret
(NOR) kan det på skip i NIS ansettes utenlandske sjøfolk i henhold
til deres hjemlige tariffavtaler. Det er ikke slik NIS-registeret fungerer
i dag.
Det ene NRK kunne
avsløre, var at Hurtigruten i slutten av august 2020 hadde drevet
hotellvirksomhet i norsk havn i forbindelse med en filminnspilling
med et NIS-registrert skip. Dette tok Nærings- og fiskeridepartementet
tak i, og foreslo endring i forskriften for å tydeliggjøre at dette
ikke var innenfor regelverket.
Det andre NRK kunne
avsløre, er i større grad villet politikk fra regjeringen. NRK viste
at Hurtigrutens cruisebåter anløper den tyske havna Cuxhaven, i
tillegg til Hamburg. Men i Cuxhaven ligger skipet bare i 45 minutter
midt på natta. Under dagens regelverk kan NIS-registrerte skip gjennomføre
cruise langs norskekysten, dersom de anløper to internasjonale havner.
Da departementet sendte forslaget som åpnet for dette, på høring før
det ble vedtatt i 2015, var det presisert at det skal være mulighet
for sightseeing i de internasjonale havnene. I 2015 ble det også
innført endringer som gjorde det mulig å gjennomføre cruise på Svalbard
med NIS-registrert skip.
Hurtigrutens anløp
i industrihavna Cuxhaven legger ikke til rette for sightseeing,
men det legger til rette for å dumpe lønns- og arbeidsvilkårene
på vei inn i norske farvann.
NOR- og NIS-skip
ble i utgangspunktet underlagt ulike krav til lønns- og arbeidsvilkår
for at norskregistrerte skip skulle være konkurransedyktige
i internasjonal fart, og dermed redusere faren for utflagging av
norske skip. Det man ser i dag, er at NIS-regelverket brukes til
å sprenge grensene for hvordan man kan bruke utenlandsk arbeidskraft
i norske farvann. Fagforeningene for folk på sjøen har lenge krevd
at regelverket må endres, men regjeringen lar vente på
seg. Utredninger fra Menon og Nordisk institutt for sjørett (UiO)
har vist at det er handlingsrom for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår
i norske farvann.
Cruisetrafikk er
forurensende, og cruisetrafikken i Norge har økt sterkt de siste
20 årene. Cruisetrafikk gir få ringvirkninger i Norge sammenlignet
med andre former for turisme. DNV GL har estimert at cruiseskip
i norske farvann slipper ut 300 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Stortinget
vedtok i 2018 at cruiseskip skal seile utslippsfritt i norske fjorder
så snart det er teknisk mulig, og seinest innen 2026.
Koronapandemien har
ført til en stans i cruisetrafikken. Når den starter opp igjen,
har man en unik mulighet til å sikre en mer miljøvennlig cruisenæring
som sikrer norske arbeidsplasser i norske farvann. Man kan både
reversere endringene i NIS-regelverket som åpnet for cruise i norske
farvann med NIS-registrerte skip, og sikre en mer miljøvennlig cruise-
og turistnæring. Å sikre norske arbeids- og lønnsforhold i norske
farvann er et viktig steg på veien for å utrydde fryktkulturen som
NRK har avslørt hos Hurtigrutens ansatte den senere tiden.
Cruisetrafikk defineres
i dette forslaget slik det defineres i forskrift om fartsområde
for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister
(NIS):
«Med cruiseskip menes
(…) passasjerskip som har lugarkapasitet til samtlige passasjerer
og seiler med et konkret tilbudt turprogram. Skipsruten må innebære minst
en nattseilas og være av minimum 24 timers varighet.»
Ordinær rutetrafikk,
som kystruta eller passasjerferger mellom Norge og utlandet, defineres
ikke som cruise.