Norge har de siste 30 år hatt høy innvandring fra land med både kultur og religion som skiller seg mye fra den norske. Dette gjør i seg selv integreringsarbeidet krevende. Det kan få svært alvorlige konsekvenser dersom integreringen ikke fungerer og det etablerer seg parallellsamfunn på siden av det norske samfunnet. I en rekke europeiske land har slike problemer blitt enormt store, og myndighetene står handlingslammet tilbake. I Sverige har muslimske trossamfunn i en årrekke rekruttert unge mennesker inn i en konservativ og ytterliggående tolkning av islam, noe som har ført til høy rekruttering av svenske muslimer til ekstreme grupperinger verden over.

I Frankrike har myndighetene svært dårlig kontroll på hvordan muslimske trossamfunn har utviklet seg, og har i den senere tid blitt nødt til å iverksette drastiske tiltak for å forsøke å gjenvinne noe av kontrollen.

Vellykket integrering er svært krevende selv om både samfunnet og innvandrerbefolkningen forsøker hardt. Integrering blir derimot helt umulig om en av partene ikke ønsker integrering og heller søker segregering. Man ser en rekke eksempler på at medlemmer av muslimske trossamfunn bruker svært mye av sin fritid i lukkede miljøer som ikke fremmer integrering. Unge mennesker med innvandrerbakgrunn har stort behov for å omgås norske venner både i skolen og på fritiden for å lære språk og bli godt integrert i samfunnet. Å få til god integrering når mye av fritiden benyttes på koranskoler eller andre tilbud i lukkede miljøer, er nærmest umulig. Dette skaper segregering, og segregering er den største trusselen mot et velfungerende samfunn.

Tidligere har det blitt dokumentert gjennom mediene at muslimske trossamfunn driver omfattende koranskoleaktivitet og fritidstilbud til unge muslimer i en rekke norske byer. Omfanget av dette er så stort at det klart kan sies å ha en stor integreringshemmende effekt. De potensielle fremtidige problemene man kan få ved at barn og unge aktivt segregeres fra det øvrige samfunnet, er så alvorlige at en ikke kan sitte stille og se på at det skjer.

Nylig har trossamfunnet Islam Net kjøpt en stor eiendom i Oslo som de ønsker å benytte som en fast base i Oslo for arbeidet med å få unge norske muslimer til å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert form for islam. Historikken til Islam Net bør få alarmklokkene til å ringe når slike ting skjer. Organisasjonen beskrives av kjennere som antidemokratisk og et springbrett for radikalisering. Sylo Taraku og Vibeke Knoop Rachline i tankesmien Agenda beskriver salafister og Islam Net slik:

«Salafister forfekter det ‘rene’ og ‘autentiske’ islam fra profeten Mohammeds tid og de tre generasjonene etter ham, strippet for alle kulturelle tilpasninger, kontekstualiseringer eller rasjonelle tolkninger gjennom islams historie. Det må presiseres at Islam Net ikke støtter terror, men deres dogmatiske form for islam og antidemokratiske holdninger (de er imot ‘menneskeskapte lover’) kan likevel bidra videre til radikalisering.»

I dag står myndighetene uten lovhjemmel til å stanse, redusere eller påvirke omfanget av aktiviteter som er klart integreringshemmende og potensielt skadelige. Integrering er så viktig at det bør gis en ekstra beskyttelse i lovverket. Integreringshemmende aktiviteter bør ses på som så alvorlige at kommunene bør få hjemmel til å gripe inn og stanse skadelig og integreringshemmende aktivitet mot barn og unge. Dette kan gjøres ved at alle organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge innrapporteres til kommunen. Kommunen er da pliktig til å gjøre en konkret vurdering av om aktiviteten er integreringshemmende. Dersom kommunen etter en konkret vurdering kommer frem til at et tilbud er integreringshemmende, kan kommunenen stanse driften eller kreve tilpassinger som fjerner den integreringshemmede effekten. Et godt eksempel på klart integreringshemmende virksomhet er fritidstilbud fra et salafist-inspirert trossamfunn som hovedsakelig retter seg mot barn og unge med innvandrerbakgrunn.