Bakgrunn
Norge har de siste
30 år hatt høy innvandring fra land med både kultur og religion
som skiller seg mye fra den norske. Dette gjør i seg selv integreringsarbeidet krevende.
Det kan få svært alvorlige konsekvenser dersom integreringen ikke
fungerer og det etablerer seg parallellsamfunn på siden av det norske
samfunnet. I en rekke europeiske land har slike problemer blitt
enormt store, og myndighetene står handlingslammet tilbake. I Sverige
har muslimske trossamfunn i en årrekke rekruttert unge mennesker
inn i en konservativ og ytterliggående tolkning av islam, noe som
har ført til høy rekruttering av svenske muslimer til ekstreme grupperinger verden
over.
I Frankrike har myndighetene
svært dårlig kontroll på hvordan muslimske trossamfunn har utviklet
seg, og har i den senere tid blitt nødt til å iverksette drastiske
tiltak for å forsøke å gjenvinne noe av kontrollen.
Vellykket integrering
er svært krevende selv om både samfunnet og innvandrerbefolkningen
forsøker hardt. Integrering blir derimot helt umulig om en av partene
ikke ønsker integrering og heller søker segregering. Man ser en
rekke eksempler på at medlemmer av muslimske trossamfunn bruker
svært mye av sin fritid i lukkede miljøer som ikke fremmer integrering.
Unge mennesker med innvandrerbakgrunn har stort behov for å omgås
norske venner både i skolen og på fritiden for å lære språk og bli
godt integrert i samfunnet. Å få til god integrering når mye av
fritiden benyttes på koranskoler eller andre tilbud i lukkede miljøer,
er nærmest umulig. Dette skaper segregering, og segregering er den største
trusselen mot et velfungerende samfunn.
Tidligere har det
blitt dokumentert gjennom mediene at muslimske trossamfunn driver
omfattende koranskoleaktivitet og fritidstilbud til unge muslimer
i en rekke norske byer. Omfanget av dette er så stort at det klart
kan sies å ha en stor integreringshemmende effekt. De potensielle
fremtidige problemene man kan få ved at barn og unge aktivt segregeres
fra det øvrige samfunnet, er så alvorlige at en ikke kan sitte stille
og se på at det skjer.
Nylig har trossamfunnet
Islam Net kjøpt en stor eiendom i Oslo som de ønsker å benytte som
en fast base i Oslo for arbeidet med å få unge norske muslimer til
å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert form for islam.
Historikken til Islam Net bør få alarmklokkene til å ringe når slike
ting skjer. Organisasjonen beskrives av kjennere som antidemokratisk
og et springbrett for radikalisering. Sylo Taraku og Vibeke Knoop
Rachline i tankesmien Agenda beskriver salafister og Islam Net slik:
«Salafister forfekter
det ‘rene’ og ‘autentiske’ islam fra profeten Mohammeds tid og de
tre generasjonene etter ham, strippet for alle kulturelle tilpasninger,
kontekstualiseringer eller rasjonelle tolkninger gjennom islams
historie. Det må presiseres at Islam Net ikke støtter terror, men
deres dogmatiske form for islam og antidemokratiske holdninger (de
er imot ‘menneskeskapte lover’) kan likevel bidra videre til radikalisering.»
I dag står myndighetene
uten lovhjemmel til å stanse, redusere eller påvirke omfanget av
aktiviteter som er klart integreringshemmende og potensielt skadelige. Integrering
er så viktig at det bør gis en ekstra beskyttelse i lovverket. Integreringshemmende
aktiviteter bør ses på som så alvorlige at kommunene bør få hjemmel til
å gripe inn og stanse skadelig og integreringshemmende aktivitet
mot barn og unge. Dette kan gjøres ved at alle organiserte fritidsaktiviteter
for barn og unge innrapporteres til kommunen. Kommunen er da pliktig til
å gjøre en konkret vurdering av om aktiviteten er integreringshemmende.
Dersom kommunen etter en konkret vurdering kommer frem til at et
tilbud er integreringshemmende, kan kommunenen stanse driften eller
kreve tilpassinger som fjerner den integreringshemmede effekten.
Et godt eksempel på klart integreringshemmende virksomhet er fritidstilbud
fra et salafist-inspirert trossamfunn som hovedsakelig retter seg mot
barn og unge med innvandrerbakgrunn.