Hva
trengs nå
Høsten 2020 fremmet
India og Sør-Afrika et krav på vegne av en stor gruppe land i sør.
I Verdens handelsorganisasjon (WTO) har de krevd unntak fra patentbeskyttelsen
på covid-19-vaksiner så lenge en global pandemi råder. En slik løsning
ville ha satt disse landene i stand til selv å produsere vaksinene
de trenger, etter modell av hvordan Sør-Afrika i sin tid fikk lov
til å produsere medisiner mot HIV/AIDS. Det skjedde riktignok først
etter mange års motstand fra legemiddelindustrien og de rike landene,
noe som førte til millioner døde av HIV/AIDS og enda flere millioner
foreldreløse barn.
Disse erfaringene
valgte stortingsflertallet ikke å ta hensyn til da det den 16. desember
2020 stemte ned et forslag om å støtte Sør-Afrika og Indias posisjon
i WTO, jf. Innst. 158 S (2020–2021) og Dokument 8:69 S (2020–2021).
Dette ble gjort blant annet med henvisning til at det allerede finnes
unntaksregler i TRIPS-regelverket som gir adgang til å omgå patentregelverket
i spesielle situasjoner. Disse ordningene har imidlertid blitt kritisert
av land i sør og sivilsamfunnsaktører verden over for å være for
byråkratiske og krevende.
Forslagsstiller mener
det er på tide at regjeringen begynner å føre en mer ydmyk og lyttende
linje i møte med land som har gjort seg erfaringer med hvordan patentregelverket
fungerer i krisesituasjoner. Basert på denne innsikten kan og bør
Norge ta initiativ i WTO til forhandlinger om reform av patentregelverket
med ambisjoner om å løse opp i disse byråkratiske og tidkrevende
forordningene, som har etterlatt så mange av verdens land uten handlingsrom
i møte med den pågående pandemien.
Det er også mulig
for Norge, i kraft av å være en vesentlig bidragsyter til diverse
forsknings- og distribusjonsprogrammer for vaksiner, og for øvrig
i kraft av sin lederrolle i diverse internasjonale fora, å fremme
krav om informasjons- og kunnskapsdeling, åpenhet om kliniske testresultater,
kontraktsinngåelser og forhandlinger med legemiddelindustrien som
Norge er en del av. En slik åpenhet kan gi verden grunnleggende
innsikter som kan føre til læring og gjøre at Norge og verdenssamfunnet
kommer styrket ut av pandemien.
Norge kan også i
WHO ta initiativ til å innføre en felles kvalitetskontroll under
WHO som åpner for godkjenning av ikke-vestlige vaksiner som i dag
ikke omfattes av kvalitetskontrollen. Ifølge forskerne Kristin Ingstad
Sandberg (FNI), Vegard Bye og Gunnar Bjune (UiO) vil dette raskt
«kunne doble verdens
tilgang på vaksiner, samt tilføre markedet mange vaksiner som også
er betydelig billigere og bygger på en teknologi som gjør det enklere for
helsepersonell å gjennomføre vaksinasjonen».
I et lengre perspektiv
bør Norge også ta initiativ til et nytt globalt regime for forskning,
utvikling og produksjon av alle typer legemidler, der de profittmaksimerende
legemiddelselskapene ikke lenger får lov til å bestemme vilkårene.
Til grunn for et slikt initiativ må det legges et prinsipp om at
tilgang til vaksiner og legemidler er et globalt fellesgode som
krever en ny samfunnskontrakt basert på prinsipper om solidaritet
og selvråderett. Nøkkelen til å oppnå det er kunnskapsdeling og
nasjonal/regional produksjon som skaper økt selvforsyning og redusert
sårbarhet for alle.
Hvert enkelt land
i verden må være i stand til å forsyne sine innbyggere med trygge
medisiner av høy kvalitet, til fornuftige og forutsigbare priser.
Og når det offentlige investerer i forskning på legemidler, må fellesskapet
også bevare kontrollen over de resultatene som kommer ut av det.