Bakgrunn
Arbeidervernlovgivningen
i Norge er passert hundre år og har gjennom tidene fungert som et
godt rammeverk for å sikre gode og trygge arbeidsbetingelser for
arbeidstakere. For arbeidsgivere må lovgivningen være anvendelig
i deres daglige virke, og bidra til at en kan følge de bestemmelser
som er fastsatt.
Arbeidsmiljøloven
og tilhørende bestemmelser har vært endret og justert en rekke ganger
for å møte et arbeidsliv i utvikling. Den har imidlertid ikke vært
gjennomgått i sin helhet, og har flere ganger vært gjenstand for
kritikk fra flere hold. Bakgrunnen for kritikken er at de kan oppfattes
å være vanskelige å forstå, men òg til dels utdaterte. I et land
der en stor del av bedriftene er små og mellomstore, og uten forutsetninger
for å kunne ha store profesjonelle HR-avdelinger med spisskompetanse
på arbeidsrett, kan det være vanskelig å tolke de ulike bestemmelsene
uten å måtte innhente kostbar ekstern bistand.
Blant de som organiserer
små og mellomstore bedrifter, har ønsket om å få dette på plass
vært tydeliggjort flere ganger. Forslagsstillerne viser blant annet
til tidligere adm.dir. i Hovedorganisasjonen Virke, Marianne Hammer
Madsen, som i 2018 uttalte i Dagens Perspektiv at:
«… I dag ligner arbeidsmiljøloven
mer på en rebus enn et oppslagsverk. Jeg får stadig høre dette fra
Virkes medlemmer, arbeidsgivere i små og store virksomheter over
hele landet. Ledere, tillitsvalgte og ansatte må lese seg opp på
lovbestemmelser, rettsavgjørelser og kommentarer til regelverket
for å få svar på praktiske spørsmål i hverdagen.»
Forslagsstillerne
mener beskrivelsen til tidligere administrerende direktør i Hovedorganisasjonen
Virke er treffende, og at det er vesentlig å nå få iverksatt en
større gjennomgang. Et mål må være å gjøre arbeidsmiljøloven og
tilhørende bestemmelser mer leser- og brukervennlig både for arbeidsgivere,
tillitsvalgte og ansatte.
Et annet mål bør
være å vurdere om dagens lovverk er tilstrekkelig fleksibelt til
å møte morgendagens arbeidsliv. Pandemien som nå har vart i ett
år, har aktualisert dette på en ny måte. Flere undersøkelser blant
de som i stor grad raskt har måttet skifte ut kontorplass med hjemmekontor
og ta i bruk alternative arbeidsverktøy, viser at dette er et ønske
om å opprettholde dette helt eller delvis når pandemien er over.
Ett eksempel er en undersøkelse VG og E24 gjennomførte sommeren 2020
blant åtte av Norges største bedrifter, presentert på E24.no 11. juni
2020. Her fremheves det at en opplever at det med hjemmekontor eller
mindre «hub»-nettverksgrupper arbeides mer effektivt, men at det
for ansatte også uttrykkes å bli mindre stress i hverdagen. Et annet
eksempel er en undersøkelse fra analysebyrået Kantar og HR Norge
i høst, presentert av både Dagens Perspektiv og Forskerforum 26. oktober
2020. Her kom det frem at de som jobbet på hjemmekontor, i gjennomsnitt
sparte tre og en halv time på å ikke måtte reise til og fra jobb,
og at de brukte nær én time mer på arbeidet enn ellers. Mange ansatte
fremhever at de opplevde å få mer tid til familien, egne fritidsaktiviteter
og faglig utvikling, og opplevde det positivt.
Med dagens stramme
tilnærming til arbeidstid når det gjelder hva som anses som normalarbeidsdag,
vil fleksibiliteten kunne være vanskelig å oppnå.