Representantforslag om en bærekraftig politikk for innvilgelse av nye statsborgerskap

Dette dokument

  • Representantforslag 117 S (2020–2021)
  • Fra: Jon Engen-Helgheim og Siv Jensen
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Regelverket for statsborgerskap må strammes inn. Det må bli vanskeligere å komme til Norge uten noen som helst tilknytning og bli norsk statsborger. Tall fra Norge, Danmark og Sverige viser at det er enorme forskjeller i antallet nye statsborgerskap. I løpet av perioden fra 2010–2019 har Norge tildelt statsborgerskap til 102 000 utenlandske statsborgere fra Afrika og Asia. Dette er nesten fire ganger så mange som Danmark. Forskjellen har blitt enda større de siste årene. I 2019 ga Norge statsborgerskap til nesten 20 ganger flere fra Afrika og Asia enn Danmark – 10 422 mot 571. Om man bare tar med Afrika: Bare 100 personer med bakgrunn fra Afrika fikk dansk statsborgerskap, mens Norge ga statsborgerskap til 5 823 afrikanere. Flest norske statsborgerskap gikk til afrikanere fra Somalia og Eritrea, henholdsvis 2 986 og 1 406, mens tilsvarende tall for Danmark var 33 og 1.

Sverige er som vanlig i en ekstrem ytterkant også når det gjelder statsborgerskap: hele 58 614 personer fra Afrika og Asia fikk svensk statsborgerskap i 2019. Forslagsstillerne er svært bekymret for hvordan Sverige vil håndtere dette; de har store problemer med utenforskap, sosiale kostnader og alle slags konflikter allerede nå. Danmark har klart å samle et politisk flertall for en bærekraftig og fornuftig politikk. Sverige holder en egen og farlig kurs, mens Fremskrittspartiet i Norge trenger å få med flere på en helt nødvendig kursendring.

Samtidig viser Statistisk sentralbyrå sin statistikk at opptil 95 prosent av de som fikk norsk statsborgerskap fra ikke-vestlige land, hadde åtte år eller kortere botid i Norge, mens hovedregelen for å få norsk statsborgerskap har vært at en har hatt opphold i Norge i syv av de siste ti årene. Dette er en klar indikasjon på at norsk statsborgerskap er sterkt ønsket, men samtidig lett å få. I Norge er statsborgerloven en rettighetslov som først og fremst er knyttet til botid, mens det i land som Danmark, Sveits og Østerrike stilles en rekke andre krav før man kan tildeles statsborgerskap.

Man kan leve et fullverdig liv som innbygger i Norge uten å være norsk statsborger. Det har derimot alvorlige negative konsekvenser dersom feil personer blir norske statsborgere. Forslagsstillerne mener det ikke er noen grunn til at personer som har innvandret til Norge, trenger et norsk statsborgerskap. Norsk statsborgerskap bør bare gis til personer som er født av norske foreldre, og som samtidig har en spesiell tilknytning til Norge, personer som er født i Norge, eller personer som utviser en ekstraordinær innsats for å bli norsk. Med andre ord mener forslagsstillerne at det ikke skal være tilstrekkelig å være født i utlandet med en norsk mor eller far, det må kunne vises til at barnet har fast tilknytning og samvær med den norske forelderen.

Problematikken rundt fremmedkrigerne som reiste fra Norge til Syria og Irak for å tilslutte seg IS, illustrerer dette og understreker viktigheten av å gjøre innstramminger i regelverket for statsborgerskap. I årene etter 2012 var det i overkant av 100 personer som reiste fra Norge. Om lag 60 prosent av disse hadde norsk statsborgerskap. Dagens regelverk gjør at det er potensielt mange født i kalifatet som har krav på et norsk statsborgerskap, ved at deres fremmedkriger-far hadde norsk statsborgerskap. Også i de tilfeller der far dør før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde, for at barna skal ha rett på norsk statsborgerskap. Dette understreker viktigheten av å oppstille krav om at barn født i utlandet må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelder som innehar det norske statsborgerskapet.

I senere tid har man stått overfor alvorlige problemer fordi personer som har sin lojalitet til terrorregimer og fiender av Norge, har fått norsk statsborgerskap. Skadevirkningene av slike tabber er uopprettelige.

I tilfeller hvor det er blitt avdekket at personer har fått norsk statsborgerskap på falske premisser, skal statsborgerskap tilbakekalles. Man skal ikke premieres med å beholde norsk statsborgerskap og oppholdstillatelse, bare man lykkes med å lure norske myndigheter lenge nok.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet av en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelder som innehar det norske statsborgerskapet.

  2. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap:

    • Minimum 10 års botid.

    • Bestå språkprøve på minimum C1- nivå.

    • Bestå prøve om norske og grunnleggende universelle verdier.

    • Avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark.

    • Plettfri vandel med samme krav til fravær av straffbare forhold som i Danmark, det vil si at en søker aldri kan få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er:

      • Idømt en ubetinget straff på 1 år eller mer.

      • Idømt en ubetinget straff på 3 måneder eller mer for seksualforbrytelser, vinnings- og voldskriminalitet.

      • Dømt for deltakelse i terrorrelaterte aktiviteter.

      • Dømt til utvisning fra Norge for alltid.

      • Dømt for gjengrelatert kriminalitet.

  3. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav til selvforsørgelse de siste fem år for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen å ha en lønnsinntekt over et visst nivå (over lavinntektsgrensen) eller være i utdanning.

  4. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at statsborgerskap ikke kan innvilges dersom søkeren har mottatt sosialhjelp de siste fem årene.

  5. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap, skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres.

18. februar 2021

Jon Engen-Helgheim

Siv Jensen