Bakgrunn
Eiendommer utgjør
store verdier for de kommersielle barnehageselskapene. Forslagsstiller
viser til Velferdstjenesteutvalget, et offentlig utvalg som ble
satt ned etter vedtak fra Stortinget for å kartlegge pengestrømmer
i offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget leverte NOU
2020:13 Private aktører i velferdsstaten, der det presiseres at
kommersielle konsern kjøper opp enkeltstående barnehager og har
vokst i barnehagesektoren. Velferdstjenesteutvalget oppgir mulige
årsaker til dette:
«Det kan være flere
årsaker til vekst i konserndannelser innenfor private barnehager.
En viktig grunn er at barnehagedrift vurderes som lønnsom.»
Finansiering fra
Husbanken av bygg og tomter til barnehager, og delvis kapitaltilskudd
til dekning av kapitalkostnader og verditap på eiendommene, gjorde
det gunstig for private barnehager å eie egne bygg og tomter. De
kommersielle selskapene har tatt ut store summer fra barnehagesektoren
gjennom spekulasjon med barnehageeiendommer. De siste årene har
barnehageeiendommer bygd på billige kommunale tomter blitt solgt,
blant annet til internasjonale fond, for milliarder av kroner.
Forslagsstiller viser
til Velferdstjenesteutvalgets referanse til Antonsen (2020), som
ser på gevinster ved salg av flere mindre barnehager til Læringsverkstedet
i 2016 og rapporterer en samlet salgsgevinst på om lag 639 mill.
kroner. Velferdstjenesteutvalget skriver i NOU 2020:13 at:
«Fra analysene framgår
det at holdingsselskaper og fritaksmetoden ofte blir brukt til å
unngå eller utsette skatt på gevinstene fra salg av barnehager.
På den måten kan gevinstene reinvesteres uten beskatning, og utbyttene
kan planlegges og fordeles over tid.»
Utvalgsmedlemmene
Trond Bjørnenak, professor ved Norges Handelshøyskole, og Kari Nyland,
professor ved NTNU, skrev i Dagens Næringsliv 17. desember 2020
at:
«For eksempel hadde
mer enn 15 prosent av private barnehager driftsmarginer på mer enn
11 prosent i 2018. Det er etter vår vurdering for høyt. Vi ser også
indikasjoner på superprofitt i de prisene som er oppnådd ved salg
av barnehager. Dette kommer til uttrykk i regnskapet til kjøperne
i form av «goodwill», altså at virksomheter er solgt til priser
som ligger over virkelig nettoverdi av eiendelene.»
Forslagsstiller viser
til Velferdstjenesteutvalgets beskrivelse av «goodwill» som differansen
mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomheten og virkelig verdi
av identifiserbare eiendeler og gjeld (jf. regnskapsloven § 5-7).
Det er realisert
betydelige verdier gjennom salg av barnehager. Når noen er villig
til å betale mer enn virkelig verdi for eiendeler, fratrukket den
gjelden de overtar, betyr dette at de er villig til å betale for
tilgangen til en kontantstrøm. Goodwill representerer et klart signal om
at kjøper betaler for tilgang til profitt. Et eksempel er Espira
Barnehager, som er eid av det svenske børsnoterte selskapet AcadeMedia
AB. I årsregnskapet for 2018 er goodwill for Espira-gruppen ført
opp med 840 mill. kroner (fordelt på 101 barnehager i Norge).
Mange barnehageeiere
skiller ut barnehageeiendommene i et eget selskap. Forslagsstiller
viser til at Velferdstjenesteutvalget også ser på dem som selger
et bygg for så å leie dette tilbake. Bygget kan selges med en leiekontrakt,
og dersom den er langvarig, vil byggets verdi også knyttes til verdien
av kontrakten og ikke den fysiske verdien av bygget. Velferdstjenesteutvalget
skriver at
«En slik leieavtale
kan etter omstendighetene være i strid med aksjeloven, skatteloven
og andre særlover (for eksempel barnehageloven).»
Det pekes på at med
en slik avtale vil barnehagekonsernet fortsette å disponere eiendommene,
samtidig som kjøperen har en relativt trygg og langsiktig inntektsstrøm.
Forslagsstiller viser til utvalgets videre beskrivelse av dette:
«Eierne av barnehagekonsernet
vil imidlertid få realisert verdien av eiendommene. Under visse
omstendigheter vil det faktisk være hensiktsmessig for barnehagekonsernet
å avtale en høy fremtidig leiepris. Dette vil gjøre at man får ut
en høy gevinst på salgstidspunktet, mot at overskuddene i driftsselskapene
blir lavere i årene fremover.»
Et samlet utvalg
tilrår at:
«i den grad eventuelle
gevinster kan tilskrives salg av eiendom under markedspris bør det
vurderes om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte.
Etter utvalgets syn bør det vurderes om gevinster fra salg av disse
eiendommene, må anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell
eiendomsvirksomhet, snarere enn til en (ikke-økonomisk) barnehagevirksomhet.
Det bør i den forbindelse undersøkes om nasjonal rett åpner for
å få krevet eventuell ulovlig statsstøtte tilbakeført.»
Forslagsstiller mener
at de store verdiene som kommersielle eiere har tatt ut fra barnehagesektoren,
viser at man allerede er på etterskudd. For å unngå at saker unødvendig
foreldes, er det problematisk om ikke denne vurderingen gjennomføres
umiddelbart, med nødvendig grundighet og så raskt som mulig.
Forslagsstiller viser
videre til utvalgets vurdering om at finansieringen av private barnehager
bør begrenses, slik at den automatisk faller bort ved salg eller
etter en viss tidsperiode:
«Et slikt tiltak
kunne bidratt til å redusere verdien av den varige og sikre kontantstrømmen
fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og dermed salgsprisen
på eksisterende barnehager. Videre ville kommunene som barnehagemyndighet
få mer styring over den samlede barnehagesektoren, både med hensyn
til plassbehov og kvalitet.»
Forslagsstiller understreker
at styring av barnehagesektoren, med tanke på plassbehov, og ikke
minst kvalitet, er en tungtveiende grunn til å følge opp dette tiltaket.
Hensynet til kvalitet må alltid gå foran hensynet til kommersielle
eiere.