Bakgrunn
Retten til hjelpestønad
er lovfestet i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5. Stønaden er viktig
for mange familier og sikrer familier med barn som har større omsorgs-
og pleiebehov enn hva friske barn i samme alder har, økonomisk trygghet.
Folketrygdloven § 6-8 har regler om bortfall av stønaden under opphold
i institusjon og andre lovregulerte boformer. I lovteksten fremkommer det
at bestemmelsen gjelder for personer som oppholder seg i institusjon
etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. eller lov
om spesialisthelsetjenesten m.m. Institusjon omfatter også sykehus. Det
heter i loven at
«Grunnstønad og ordinær
hjelpestønad utbetales uendret når oppholdet er forventet å vare
mindre enn tre måneder (korttidsopphold). Forhøyet hjelpestønad reduseres
i forhold til den årlige avlastningen.»
I praksis medfører dette at barn
som er under behandling i sykehus, og som følge av dette er langvarig heltidsinnlagt
(over tre måneder), kan trekkes i hjelpestønad. I et skriftlig spørsmål
fra Sosialistisk Venstreparti til arbeids- og sosialminister Torbjørn
Røe Isaksen 7. september 2020 svarer statsråden at trekket kan forsvares
med at en sykehusinnleggelse normalt vil medføre at foreldrenes
tilsyn og pleieoppgaver overfor barnet blir redusert. I etterkant
av arbeids- og sosialministerens svar har det oppstått en offentlig
debatt om temaet. Familiene dette angår, uttrykker at sykehusopphold
ikke er det samme som avlastning, og ikke kan sammenliknes med et
institusjonsopphold som for eksempel barnebolig, som er et faktisk
avlastningstilbud. Foreldrene til barna dette angår, må være til
stede på sykehuset og har i stor grad de samme pleieoppgavene der
som i hjemmet. Et sykehusopphold vil derfor være svært belastende
for hele familien. Et trekk i hjelpestønaden er en ekstra belastning
som medfører at en familie mister sin økonomiske trygghet. Folketrygdlovens bestemmelser
om hjelpestønaden og trekk i denne rammer de mest utsatte familiene,
med de sykeste barna som har behov for langvarige opphold og behandling. Forslagsstillerne
mener dette er et urettferdig kutt som rammer de mest sårbare i
samfunnet. Derfor mener forslagsstillerne det er behov for å endre
loven slik at sykehusopphold ikke defineres som avlastning, og dermed ikke
fører til trekk i grunn- og hjelpestønaden.