Bakgrunn
Å få en synsnedsettelse
er en hendelse som får konsekvenser på mange av livets områder.
Dagliglivet blir endret. For mange er det starten på en følelsesmessig
prosess som kan være krevende. Utfordringene og spørsmålene kan
være mange: Kan jeg fortsette med jobb? Er det mulig å fullføre
utdannelsen jeg har startet på? Hvordan skal jeg lage meg middag?
Kan jeg lære å ta bussen alene?
Den som har fått
en synsnedsettelse, skal føle seg trygg på at det finnes hjelp og
gode støtteordninger. Ferdigheter må ofte læres på nytt. Hverdagen
må tilpasses på nytt. Synsrehabilitering må bidra til at den enkelte
igjen opplever kontroll og styring med eget liv. Det finnes mange
muligheter for hjelp og gode støtteordninger selv om synstapet har
snudd opp ned på mye av livet. Dessverre er det ikke automatikk
i at den som er rammet av ulike grader for synsnedsettelse, blir
satt i kontakt med dem.
Mennesker som har
fått påvist sykdommer som vil svekke synet, blir ikke automatisk
henvist til rehabilitering. Personer som har fått påvist ulike alvorlige
øyesykdommer, som retinitis pigmentosa (RP) eller aldersrelatert
makuladegenerasjon (AMD), bør automatisk henvises til rehabilitering
selv om synsnedsettelsen er en mer langsom og økende prosess. Personer
som får synsnedsettelser eller blindhet som følge av andre forhold,
må også automatisk bli satt i kontakt med rehabiliteringstilbud.
Dessverre er det mange som oppgir at de ikke får informasjon eller
henvisninger i etterkant av at en øyesykdom som fører til blindhet,
er påvist, ei heller dersom synsnedsettelsen oppsto under en behandling
på sykehus.
Oslo universitetssykehus
og Haukeland universitetssykehus har i dag en automatisk prosess
ved at personer med synsnedsettelser får tilbud om henvisning til rehabilitering.
Forslagsstilleren foreslår at denne rutinen blir etablert som fast
praksis ved alle norske sykehus. Det er i utgangspunktet bare å
implementere et enkelt skjema i DIPS-løsningen som må krysses av.
Huseby kompetansesenter
har et landsdekkende tilbud for personer som har synsvansker. De
tilbyr rådgivning, kurs og konferanser til den synshemmede selv, pårørende
og det faglige nettverket rundt. Blindeforbundet tilbyr mestringskurs
på oppdrag fra Nav til alle personer som har fått påvist en synsnedsettelse.
På disse kursene kan synshemmede lære å bruke PC og mobiltelefon,
orientere seg selvstendig og trygt, gjøre husarbeid og kunne leve
selvstendig i eget hjem. Navs hjelpemiddelsentral bidrar blant annet
også til å tilrettelegge boligen og arbeidsplassen slik at den enkelte
blir satt i stand til å mestre sitt eget liv. Disse tre instansene
må inngå som en fast del av rehabiliteringstilbudet til personer
med synsnedsettelser.
Å komme i gang med
en rehabiliteringsprosess raskest mulig kan være avgjørende for
at man kan beholde arbeid, mestre hverdagen og få et aktivt sosialt
liv.
Forskning viser at
inntil 60 prosent av dem som har hatt hjerneslag, også får synsforstyrrelser.
Det er imidlertid ikke obligatorisk med synsundersøkelser av slagpasienter.
Det er en klar fordel for personene det gjelder å oppdage synsforstyrrelsen
tidlig for å unngå unødvendige komplikasjoner og feildiagnostisering
og for å få riktig behandling og oppfølging. Forslagsstiller mener derfor
at synstest skal være en obligatorisk del av behandlingsforløpet
for slagpasienter.