Bakgrunn

Statens vegvesen har i dag 79 trafikkstasjoner over hele landet. Dette er viktige offentlige kontor for både innbyggere og næringsliv som benytter seg av veitransport og kjøretøy. Stasjonene er det fysiske kontaktpunktet for alle spørsmål som har med kjøretøy og motorvogner å gjøre, samt førerkort og oppkjøring til disse. Gjennom påvirkningen fra den pågående covid-19-pandemien har man tydelig sett viktigheten av stasjonene i de mange ønskene om at de skal åpne opp for fullt så fort som mulig.

Det er positivt at det også i Statens vegvesen pågår arbeid med effektivisering, slik at samfunnet får mest mulig ut av ressursene som brukes. Avbyråkratisering og effektivisering er både riktig og viktig for å gjøre innbyggernes møte med Vegvesenet som offentlig myndighet best mulig. Selv om flere tjenester er forenklet og gjort digitale, er det fortsatt mange tjenester som krever fysisk oppmøte.

Flere steder i landet har det etablert seg områder med kjøretøyforhandlere og annen kjøretøyrelatert næringsvirksomhet i umiddelbar nærhet til trafikkstasjonene. Dette er blant annet for å ha kort vei, siden alle importerte kjøretøy som ikke er EU-typegodkjent, må enkeltgodkjennes i Norge, og siden de fleste kjøretøy som importeres av privatpersoner, også må enkeltgodkjennes. Eksempler på dette er Ørsta trafikkstasjon i Møre og Romsdal, Mysen trafikkstasjon i Viken (tidligere Østfold) og Fagernes trafikkstasjon i Nord-Aurdal i Innlandet, i tillegg til andre trafikkstasjoner rundt om i hele landet.

Flere steder i landet er det i tillegg svært lange avstander mellom eksisterende trafikkstasjoner. Eksempelvis ligger Finnsnes trafikkstasjon rett i underkant av 15 mil unna Tromsø trafikkstasjon. En nedleggelse eller reduksjon i tjenestetilbudet her vil da bety uforholdsmessig mye lengre reisevei for dem som ikke kan benytte seg av det som var den nærmeste trafikkstasjonen.

I umiddelbar nærhet til Ørsta trafikkstasjon ligger det flere bil- og maskinforhandlere, verksted, delebutikker og maskinutleiere, i tillegg til at det ligger trafikkskoler i området. Denne næringsvirksomheten har vokst frem på stedet på grunn av nærheten til en av Statens vegvesens trafikkstasjoner.

Trafikkstasjonen i Mysen ligger i hjertet av Ramstad næringsområde, og det lokale næringslivet ser dette som en klar fordel. Indre Østfold er landets største landbrukskommune og har en stor konsentrasjon av tunge kjøretøy og landbruksmaskiner som brukere av trafikkstasjonen. De fleste traktorer, tilhengere og andre tunge landbruksmaskiner må vises fysisk på trafikkstasjonen.

Det vil være en stor påkjenning for både dem som kjører landbruksmaskinene, og øvrig trafikk om de må kjøre lange avstander på ordinær vei for å komme frem til nærmeste trafikkstasjon. Det er også et faktum at landbruksforretninger og tilknyttet virksomhet har trukket til Ramstadfeltet i Mysen og etablert seg der mye på grunn av nærhet til trafikkstasjonen. Trafikkstasjonen vil også i fremtiden bidra til å trekke nye bransjer innen land- og jordbruket til området.

Nedleggelse eller reduksjon av tjenestetilbudet ved trafikkstasjoner vil også kunne koste lokalt næringsliv mye og i ytterste konsekvens forårsake nedleggelser eller at virksomheter flytter arbeidsplasser ut av kommunen. Så lenge mange av Statens vegvesens tjenester krever fysisk oppmøte eller enkeltgodkjenning ved trafikkstasjonene, må disse hensynene tillegges vekt ved vurdering av fremtiden til de enkelte trafikkstasjonene.

Det er heller neppe miljømessig forsvarlig å sende kjøretøy på lange turer for å få enkeltgodkjenning, for eksempel å sende innbyggerne i Indre Østfold kommune ut på en reise på 60 km hver vei når det er behov for personlig fremmøte eller kontroll av kjøretøy på trafikkstasjonen.

Det er et uttalt mål fra Statens vegvesen at de skal oppnå best mulig utnyttelse av eksisterende lokasjoner. Derfor burde trafikkstasjoner med umiddelbar nærhet til næringsvirksomhet, som for eksempel på Mysen, opprettholde fullt tjenestetilbud og heller vurderes for en tjenesteutvidelse enn en reduksjon. Kostnadene for næringslivet og øvrige samfunnsøkonomiske kostnader må tas med i beregningen når videre virksomhet ved trafikkstasjoner utredes, ikke bare kostnadene knyttet til etableringen av erstatningstilbud og nyetablering av trafikkstasjoner.