Bakgrunn
Det nye regelverket
for arbeidsavklaringspenger reduserte antall år en person ordinært
maksimalt kan motta ytelsen, til tre år og strammet inn muligheten
for å få forlenget ytelsen ut over de tre årene. Konsekvensen er
at et økende antall mennesker mister sin inntektssikring fordi ytelsen
opphører før vedkommende har rukket å bli ferdig avklart enten til
jobb eller til uføretrygd. Disse henvises til å måtte vente 52 uker
i en såkalt karensperiode uten krav på ytelser gjennom folketrygden,
før man på nytt kan søke om arbeidsavklaringspenger.
Nav har i sin nyeste
analyse (Arbeid og Velferd nr. 2 2020) sett på konsekvensene for
personer som hadde mottatt AAP i 3 år og 11 måneder før og etter
regelverksendringene. De konkluderer med at regjeringens innstramminger
i muligheten for å få forlenget ytelse ut over den ordinære maksperioden
har ført til at:
-
antallet som mottar
AAP i mer enn 4 år har falt kraftig, og at andelen som har fått
forlenget stønadsperioden ut over 4 år har blitt halvert.
-
en større andel enn
tidligere har fått innvilget uføretrygd, men også at andelen tidligere
AAP-mottakere som mottar sosialhjelp det påfølgende året etter at 4-årsgrensen
har blitt nådd, har doblet seg. Særlig gjelder dette unge under
30 år.
-
det er en økning
i andelen som er i jobb etter regelverksendringene, men at «dette
ser ut til å være en trend som startet før endringene».
Nav-rapporten
påpeker også at det er grunn til å tro at flere enn de som søker
og får innvilget økonomisk sosialhjelp, opplever «et betydelig fall
i inntekten som følge av regelverksendringene» i AAP-ordningen,
fordi ikke alle som mister inntekten sin, kvalifiserer til sosialhjelp,
for eksempel på grunn av ektefelles inntekt. Innstrammingene har
med andre ord ført til vesentlige negative økonomiske og sosiale
konsekvenser for den enkelte, uten at den uttalte intensjonen om
å få flere personer i jobb har vist seg å bli konsekvensen.
Fra og med starten
av 2021 vil de første AAP-mottakerne som har hatt maksimal periode
på 3 år, begynne å nå 3-årsgrensen. Det er høy risiko for at en
større andel av denne gruppen AAP-mottakere ikke vil ha rukket å bli
ferdig avklart til uføretrygd, slik at flere risikerer å havne i
karensperiode og bli henvist til sosialhjelp.