Bakgrunn
En todeling av helsetjenesten
er en reell bekymring i befolkningen. Ifølge Helsepolitisk barometer
2019 mente 62 pst. at det er en todelt helsetjeneste. Åtte av ti nordmenn
ser et todelt helsevesen som noe negativt. En felles helse- og omsorgstjeneste
som gir helsehjelp etter faglige prioriteringer, er en av bærebjelkene
i velferdsstaten.
Overbehandling er
en særegen utfordring knyttet til privatisering. Det er et stadig
press etter mer diagnostikk og behandling, selv der det ikke er
medisinsk begrunnet. Økt tilbud gir mer etterspørsel, men overbehandling
kan fort ha negative helsekonsekvenser, enten det er snakk om lemfeldig
bruk av antibiotika eller unødvendige medisinske inngrep med dertil
hørende risiko. I forskningen til John Wennberg utgjorde såkalte tilbudssensitive
tjenester ca. 60 pst. av helseøkonomien i USA, der helsetjenesten
er dominert av private forsikringsselskaper og private sykehus.
Tilbudssensitive tjenester fungerer slik at jo flere tjenester som
tilbys, desto mer blir det av testing, helsepersonell, medisinering,
pasientmisnøye og pengebruk.
Forslagsstillerne
viser til at det var samfunnets felles offentlige helsetjeneste
som stilte opp i forbindelse med koronakrisen. Land med offentlige
helsetjenester, som alle har tilgang til, står mye bedre rustet
til å takle epidemier, ved å kunne tilby behandling til alle, hindre
videre smittespredning og samordne virksomhetene uten byråkratiske
mellomledd. Forslagsstillerne merket seg at regjeringens privatiseringsreform
Fritt behandlingsvalg ble midlertidig suspendert med koronaloven,
men at den nå dessverre gjeninnføres. Forslagsstillerne mener det
må tas en rekke grep for å stagge privatiseringen og forhindre en
todeling, for å sikre at Norge fortsatt har en av verdens beste
helsetjenester, der det er faglige vurderinger, ikke betalingsvilje,
som styrer.