Merverdiavgift
for alternativ behandling
Helsetjenesten må
prioritere strengere fremover. Kravene for å innføre nye legemidler
og nye metoder i helsevesenet er høye. I en slik situasjon mener
forslagsstillerne det er nødvendig å prioritere ressurser til å
styrke helsetjenester som har beviselig effekt. Forslagsstillerne
mener derfor det ikke er naturlig å likebehandle alternativ behandling
med medisinsk helsehjelp. Voksne mennesker bør kunne benytte seg
av alternativ behandling hvis de ønsker det, og alternative behandlingsformer
kan gi mange positive opplevelser, men dette må regnes som velværetjenester,
som i dag er underlagt vanlig merverdiavgift.
I 2002, da lov om
alternativ behandling ble behandlet i Stortinget, var det et tungtveiende
argument for fritaket for merverdiavgift at helsepersonell som utøvet
alternativ behandling, allerede hadde fritak. Det var urimelig for
de utenfor helsetjenestene, at helsepersonell fikk fritak for merverdiavgift
for å tilby den samme tjenesten. Forslagsstillerne mener dermed
det også bør innføres merverdiavgift på alternativ behandling som utføres
av helsepersonell, og ber regjeringen utrede hvordan dette kan gjøres.
En slik øvelse er enklere i dag, med digitale støttetjenester, enn
den var i 2002.
I tillegg ser forslagsstillerne
at det kan være yrkesgrupper som i dag er oppført i det frivillige
registeret for alternativ behandling, som kan anses å drive helsetjenester.
En oppheving av fritaket for merverdiavgift bør derfor ledsages
av en gjennomgang av registerets medlemsorganisasjoner for å se
om noen burde fortsette å ha fritak for merverdiavgift. Det må gjøres
en grundig faglig vurdering av hvorvidt for eksempel osteopati eller ulike
terapiformer skal anses som helsehjelp.