Bakgrunn
Ifølge en rapport
fra Oslo Economics som ble utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
og presentert tidligere i år, har minst 415 norske barn blitt etterlatt
i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018 (Oslo Economics: Kommunenes
erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje,
Rapport 2019/30).
Dette er enkeltskjebner
der barn har opplevd ulike former for omsorgssvikt og frihetsberøvelse,
deriblant vold og tortur, negativ sosial kontroll og tvungen plassering
på koranskoler.
De siste årene har
offentligheten fått vite om flere sterke historier fra unge som
er blitt utsatt for dette, blant annet sendt på koranskoler i utlandet.
For alle historier man får høre om, finnes det et stort antall enkeltskjebner
med barn som ikke får sin stemme hørt, samtidig som de opplever
å bli utsatt for et stort svik fra sine egne foreldre. Det finnes
også flere historier om barn og unge som opplever å ikke få nødvendig
hjelp fra ambassader og det offentlige om de først klarer å be om
hjelp.
I mars 2020 leverte
en regjeringsutnevnt ekspertgruppe rapporten «Det var ikke bare
ferie», om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, til barne-
og familieministeren. I forbindelse med dette kom det frem at barnevernet
har støttet foreldres valg om å sende kriminelle barn ut av landet.
I flere tilfeller har barnevernet betalt flybillettene.
Forslagsstillerne
mener at dette er uakseptabelt, og at det står i sterk kontrast
til den politiske innsatsen på dette feltet de siste årene. Senest
i høst ble passloven endret for å gi myndighetene flere muligheter
til å holde tilbake pass og reisedokumenter for barn og unge som er
i faresonen for å bli sendt til utlandet mot sin vilje, samt enklere
å kunne hjelpe mindreårige i utlandet med reisedokumenter. Dette
var blant annet en oppfølging av et av vedtakene gjort i forbindelse
med Stortingets behandling av Dokument 8:118 S (2017–2018) om tiltak
mot sosial kontroll og æresvold, hvor det ble gjort flere viktige
vedtak på feltet.
I forbindelse med
behandlingen av trossamfunnsloven tidligere i 2020 ble det også
vedtatt flere punkter for å forhindre at barn og unge utsettes for
integreringshemmende aktiviteter i inn- og utland som kan bidra
til negativ sosial kontroll, segregering og radikalisering.
Norge har et utviklingsbudsjett
på i underkant av 40 mrd. kroner i året. Senest i 2020 har Norge
gitt et lån på i overkant av 3 mrd. kroner til Somalia, et land
hvor flere norske ungdommer er sendt på ufrivillige koranskoleopphold
og såkalte «rehabiliteringssentre», og hvor blant annet NRK har
dokumentert at det drives koranskoler som ungdommer fra Europa med
somalisk opprinnelse er blitt sendt til, og hvor det foregår systematisk vold
og tortur.
Forslagsstillerne
mener at innsatsen for å hindre at barn og unge holdes mot sin vilje
i utlandet, blant annet for å sendes på koranskoler, må styrkes
ytterligere.