Bakgrunn
Beitekrisen er den
verste krisen i reinnæringa på over 50 år, og den vil vare helt
fram til sommeren. Tre ganger så mye snø som normalt har gjort at
rein både i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark ikke har hatt
tilgang på nok mat, og det er slått fast beitekrise i mange distrikter.
Samtidig har det pågått en rovviltkrise i næringa over flere år.
Eksempelvis har en
vinter med stadig nye lag med is og snø gjort at kriseberedskapsutvalget
for reindrift i Nordland har slått fast at det er beitekrise og
en krevende beitesituasjon i reinbeitedistriktene Balvatn (Fauske og
Saltdal), Byrkije/Børgefjell (Hattfjelldal og Grane), Ildgruben
(Hemnes, Rana og Hattfjelldal), Røssåga/Toven (Hemnes) og Saltfjellet
(Rana, Saltdal, Beiarn, Bodø, Gildeskål og Meløy). Reineierne har
vært nødt til å fôre reinen for å håndtere beitekrisen. Det gir
mye ekstra arbeid under vanskelige forhold, i tillegg ble reineiere også
påvirket av koronakrisen som førte til stengte barnehager, skoler
og andre restriksjoner.
Rovvilt utgjør en
stor belastning for reinen, og gjennom flere år har kalvetapet i
Nordland og Troms vært svært høyt, om lag 60 prosent hvert eneste
år. Rovvilt i et område med rein gir forstyrrelser som gjør at reinen bruker
mer energi og trekker vekk fra fôringsplasser eller de få områdene
hvor det er tilgjengelige beiter. Dette fører til at en næring med
store rovviltproblemer blir ekstra utsatt for rovviltets herjinger
i år, fordi forstyrrelser kan være like dødelig som direkte tap
til rovvilt.
I Børgefjell, sør
i Nordland, i sørsamiske Byrkije reinbeitedistrikt, har antall døde
tamrein mangedoblet seg siden i fjor. Per 26. mai var 90 lemlestede
og døde dyr funnet. De fleste er tatt av rovdyr. Men en reinkalv
på noen kilo forsvinner fort. Reindriftas erfaring er at jerv og
bjørn bærer bort og gjemmer kadaver. I kalvingstida er reinen på
sitt mest sårbare, og det er grunnen til at dette representantforslaget
trenger hastebehandling. På ett døgn i inneværende uke ble det funnet
11 nye kadaver i Byrkije.
Reindrifta erfarer
at tap og skade forårsaket av ørn er i kraftig økning. Dette kommer
på toppen av den krevende beitesituasjonen reinnæringa har hatt
i vinter. Miljødirektoratet vil likevel ikke gi tillatelse til uttak
av rovvilt, selv om situasjonen er svært utfordrende og det er søkt
om uttak av både bjørn og jerv i Byrkije, eksempelvis 22. april
2020. Rovviltnemnda i Nordland har skrevet brev til Miljødirektoratet
24. april 2020, så det som skjer nå er en varslet katastrofe. Statens
naturoppsyn (SNO) har bekreftet at spesielt jerven forsyner seg
av reinen i Byrkije, men det er også dokumentert tap til annet rovvilt.
Nyfødte reinsdyrkalver har ingen
mulighet til å unnslippe en sulten bjørn. Ifølge et forskningsprosjekt som
brukte GPS på både bjørn og reinsdyr, ble det dokumentert at 40
prosent av reinsdyrkalvene i Gällivare kommune i Norrbotten ble
bjørnemat. I Byrkije er det mye uro i kalvingslandet, og reinen
blir jaget av bjørn og jerv på høgfjellet, hvor også ørn herjer
og tar reinkalver.
Det forventes at
det legges like stor vekt på hensynet til velferden for beitedyr
som på hensynet til en bærekraftig forvaltning av rovvilt når de
ulike rovviltarter skal forvaltes. Stortingsforliket fra 2011 vedrørende norsk
rovviltpolitikk slår dessuten fast at det ikke skal være rovvilt
som representerer et skadepotensial i kalvingsområder for tamrein.
Forslagsstillerne ber Stortingets representanter og regjeringen
merke seg Stortingets behandling i Innst. 182 S (2019–2020) av Riksrevisjonens
undersøkelse av rovviltforvaltningen, jf. Dokument 3:13 (2018–2019),
som viser at alle partiene på Stortinget, utenom Venstre, vil ha
raskere uttak av rovvilt. Det samme flertallet viser til at Norge
har internasjonale forpliktelser til å sikre de samiske beitenæringenes
framtid, og at det for lengst er konstatert at norsk rovviltpolitikk
truer dette målet.