Tidslinje etter Stortingets vedtak

I tiden etter Stortingets vedtak i 2017 har byggingen av prosjektet startet. Første salve ble avfyrt i Arsvågen 4. januar 2018, og arbeidet med sidetunneler i både Harestad og Bokn har blitt igangsatt.

20. september 2019 besluttet Vegdirektoratet å avlyse konkurransen om den første store kontrakten, fordi tilbudet fra entreprenørene var vesentlig dyrere enn forventet.

8. november 2019 sendte daværende samferdselsminister Jon Georg Dale ut en pressemelding om at Statens vegvesen skal «snu alle steiner for å finne løsninger som kutter kostnader slik at prosjektet kan gjennomføres». Statens vegvesen la deretter opp til en omfattende gjennomgang av prosjektet og har sett på kostnadsbesparende tiltak, gjennomføringsstrategi og forutsetninger for finansieringsopplegg.

29. april 2020 varslet Samferdselsdepartementet at man vil gå gjennom saken på ny og så sende den tilbake til Stortinget for ny behandling.

Om representantforslaget

Forslagsstillerne har merket seg samferdselsministerens uttalelse til NRK Rogaland 29. april 2020 om at «intensjonen er at Rogfast fortsatt skal bygges». Forslagsstillerne deler denne intensjonen og ønsker med dette forslaget å signalisere til statsråden at regjeringen har støtte i Stortinget til å forsere arbeidet med gjennomgang av saken. Samtidig ønsker forslagsstillerne at departementet bekrefter at prosjektet videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget.

Dette innebærer at gjeldende styrings- og kostnadsramme beholdes, og at det, jf. gjeldende vedtak, også er åpnet for ytterligere 1,3 mrd. kroner i statlig finansiering om det er behov for det. Det forutsettes at Statens vegvesen tar utgangspunkt i de allerede detaljprosjekterte kontraktene. Dette vil muliggjøre en rask fremdrift og få ut mulige oppdrag til en entreprenørbransje som har behov for sysselsetting. I denne typen omfattende prosjekter vil det alltid være vesentlig usikkerhet på kostnads- og bompengeinntektssiden, og i den grad det på et senere tidspunkt skulle oppstå behov for det, får heller regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken.

Forslagsstillerne mener at det ikke er uventet at samferdselsprosjekter i denne størrelsesorden kan utvikle seg kostnadsmessig når man går fra tegnebrett til byggeplass, men Stortinget har tydelig uttrykt et ønske om å realisere prosjektet, og forslagsstillerne har en klar forventning om at det også lar seg gjøre å rasjonalisere kostnadene innenfor vedtatte ramme.

Statens vegvesen har i april 2020 uttalt i en vurdering til Samferdselsdepartementet at de mener det kan kuttes om lag 4 mrd. kroner fra de nåværende kostnadene i prosjektet. Disse besparelsene skal kunne tas innenfor rammene av det allerede vedtatte prosjektet med det samme konseptet.

Videre vil forslagsstillerne vise til at uenigheten i kostnadsoverslag er mellom den lokale prosjektorganisasjonen i Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Den lokale prosjektorganisasjonen har god erfaring med tunnelbygging og har nettopp ferdigstilt Ryfast og Eiganestunnelen. De er av den oppfatning at arbeidet bør kunne ferdigstilles innenfor de kostnadsrammer som Stortinget allerede har vedtatt.

Vegdirektoratet opererer imidlertid med et risikopåslag på om lag 6 mrd. kroner, hvor om lag halvparten av dette skyldes inntektsusikkerhet rundt det urealistiske scenarioet privat ferjedrift.

Forslagsstillerne er opptatt av at Rogfast-prosjektet kommer i gang igjen raskt. Ved å videreføre gjeldende detaljprosjekterte kontrakter vil man kunne få både lokale, regionale og nasjonale anleggsfirma til å gjennomføre arbeidet. Dette er spesielt viktig i disse koronatider.

Forslagsstillerne mener regjeringen må forsere arbeidet med gjennomgangen av kostnadskuttene og om nødvendig legge frem ny sak for Stortinget så snart det lar seg gjøre. Stortingets vilje er klar mht. at prosjektet må realiseres, og forslagsstillerne er utålmodige på vegne av både innbyggere og næringsliv i regionen.