Gods
på sjø og bane
Godstrafikken går
fortsatt tilnærmet som normalt til og fra norske havner, men med
noe redusert omsetning. Utsiktene fremover er usikre på grunn av
situasjonen i verdensøkonomien. Det er imidlertid små fortjenestemarginer
for gods både på bane og sjø. Med redusert passasjertrafikk i havnene
blir avgiftsbelastningen på gods høyere (blant annet til los), og
da kan gods bli overført til vei i stedet – noe som er i strid med
Stortingets mål. Derfor er det viktig å sørge for å opprettholde mest
mulig godstrafikk på bane og sjø gjennom denne tiden. Havnene vil
havne i en kritisk finansiell situasjon i løpet av de neste månedene.
De første vil rammes innen to til tre måneder, de resterende vil
få problemer innen tre til seks måneder, ifølge Norske Havner.
Havnene er selvfinansiert
gjennom brukerinntekter (avgifter, vederlag, leieavtaler mv.). Når
bruken av havnene går ned, går da også inntektene til havnene ned.
Slik status er per i dag, er det havnene som har mye persontransport
(ferge og cruise), som får de største tapene. Men der er det også
noe tap pga. redusert godsomslag og reduserte leieinntekter.
Et spesielt problem
for havnene er at det er færre avganger med Hurtigruten. Hurtigruten
er viktig både for å frakte gods og for havnenes inntekter gjennom
innbetaling av havneavgifter.
I den nåværende situasjonen
bør det derfor opprettes en kompensasjonsordning for tapt brukerbetaling, direkte
rettet mot havnene. I tillegg bør statlig avgift på lostjenester
fjernes ut året, og sertifiserings- og inspeksjonsgebyrer til Sjøfartsdirektoratet
bør fjernes for hele 2020, noe som vil avhjelpe godstransporten
på sjø og også andre fartøy.
Forslagsstillerne
vil også peke på at et viktig virkemiddel vil være å øke tilskuddet
til miljøvennlige og effektive havner og øke investering i sjøinfrastruktur
og tilskudd til overføring av gods til sjø, og vil komme tilbake
til konkrete bevilgninger i forbindelse med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett.
Lønnsomhet for godsframføring
på tog i Norge har vært under press i mange år. Godstog med lav
fyllingsgrad medfører store økonomiske tap på grunn av de store
faste kostnadene, på lik linje med blant annet flyselskaper, fergedrift
m.m. For å nå Stortingets mål om mer gods på bane er det viktig
at næringen holdes på skinner gjennom krisetiden.
Næringen selv har
pekt på baneavgiften som en belastende avgift. I skyggen av koronasituasjonen
er ikke kompensasjonene som så langt er innført, tilstrekkelige. Avgiften
bør fjernes for hele 2020.
Et viktig moment
under koronapandemien er også at en får fraktet mange ganger så
mye gods per sjåfør/lokfører med tog enn med lastebil. Av hensyn
til sjåførmangel, smittespredning og grensekontroller er derfor
en satsing på gods på bane inn mot Norge veldig viktig. En potensiell
økning i persontransporten over grensen de neste månedene vil kunne
gi ytterligere forsinkelser for gods på vei. Det har kommet signaler
om økt etterspørsel og potensial for ekstra avganger med godstog
gjennom Sverige til Norge sørfra, men aktørene er tilbakeholdne
med å ta den økonomiske risikoen forbundet med utvidelsen av tilbudet
alene, på grunn av usikkerheten i den økonomiske utviklingen fremover.
I tillegg bør staten
kjøpe jernbanetjenester for å opprettholde forsyningslinjer mellom
landsdelene, slik NHO Logistikk og Transport har foreslått.