Bakgrunn
Under behandling
av Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv
og ulvesone, vedtok Stortinget et norsk bestandsmål på 4–6 ynglinger
per år, hvorav tre skulle være helnorske ynglinger, jf. Innst. 330 S
(2015–2016). Ynglinger i grenserevir skulle telle med, men da med
en faktor på 0,5.
Den norske delbestanden
av ulv har økt kraftig de senere årene og har siden 2015 ligget
høyt over dette bestandsmålet.
Rovviltnemndene i
region 4 og 5 fattet den 16. september 2016 vedtak om lisensfelling
av tre ulveflokker innenfor ulvesonen (Letjenna, Slettås, Kynna)
og én ulveflokk utenfor ulvesonen (Osdal) for at bestanden skulle
komme ned på Stortingets bestandsmål. Da statsråd Vidar Helgesen
20. desember 2016 satte rovviltnemndenes vedtak til side, skapte
dette sterke reaksjoner. Det ble i januar 2017 gjennomført to store
demonstrasjoner utenfor Stortinget med krav om at Stortingets vedtatte bestandsmål
for ulv skulle etterleves.
Tilsvarende kom det
8. januar 2019 om lag 10 000 mennesker til Oslo for å demonstrere
for at Stortingets bestandsmål skulle etterleves, etter at lisensjakten
på nytt ble kraftig redusert. Da hadde klima- og miljøminister Ola
Elvestuen satt til side rovviltnemndenes vedtak om uttak av ulveflokkene
i Mangenreviret i Akershus/Hedmark og Hobølreviret i Østfold.
Foran årets lisensjakt
har klima- og miljøministeren igjen bidratt til at ulvesonen på
nytt framstår som et ulvereservat. Rovviltnemndene i region 4 og
5 hadde innstilt på at tre flokker innenfor ulvesonen skulle tas
ut, men statsråden tillot bare uttak i reviret Letjenna. De to andre
flokkene som rovviltnemndene hadde innstilt på uttak i, nemlig revirene
i Mangen (Akershus/Hedmark) og Rømskog (Akershus/Østfold), ble vernet.
Dette har selvfølgelig store konsekvenser nasjonalt, siden det nok en
gang bidrar til at ulvebestanden ligger høyere enn bestandsmålet.
Men det må også nevnes at nye Aurskog-Høland kommune lever med en
ulvebelastning som ligger langt over det rimelige, med de konsekvenser
det har for bygdene i denne kommunen.
Det er i dag åtte
ynglende ulveflokker i ulvesonen. I tillegg er det registrert 7,5
revirhevdende par som ikke hadde valper i 2019. De eneste ulvene
som er felt innenfor sonen, er det skadde og sterkt reduserte Slettåsparet som
ble tatt ut vinteren 2019 og ulvene i Letjenna (jakt pågår). Dagens
bestandsmål er overskredet med bred margin.
Rovviltnemndene har
hvert år de siste årene vedtatt kvoter for lisensfelling som er
store nok til at Stortingets bestandsmål skal kunne overholdes,
men disse overprøves igjen og igjen av Klima- og miljødepartementet
under sittende regjering. Dette har ført til at det ikke er tatt ut
det antall ulveflokker som skal til for å komme ned på bestandsmålet.
Antall ulv er bevisst holdt høyere enn det Stortinget har vedtatt,
og det er direkte årsak til et høyt konfliktnivå og manglende tillit
til myndighetene.
Forslagsstillerne
viser avslutningsvis til at både Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven
åpner for at Norge kan forvalte ulvebestanden i tråd med Stortingets bestandsmål,
og at det således ikke er mulig å hevde at rovviltnemndenes vedtak
strider mot lovverket eller internasjonale forpliktelser. Forslagsstillerne
understreker at manglende forvaltning av norsk ulvebestand under
sittende regjering utelukkende bygger på politiske vurderinger,
selv om regjeringen gjentatte ganger har forsøkt å skape et annet
inntrykk.
Forslagsstillerne
konstaterer at rovviltnemndene har vist større vilje enn regjeringen
til å følge opp Stortingets vedtak om hvordan norsk ulvebestand
skal forvaltes, og fortjener honnør for dette.
Regjeringen har på
sin side bidratt til å øke konfliktnivået – noe som både på kort
og lang sikt skader legitimiteten til norsk rovviltpolitikk.