Bakgrunn

Under behandling av Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone, vedtok Stortinget et norsk bestandsmål på 4–6 ynglinger per år, hvorav tre skulle være helnorske ynglinger, jf. Innst. 330 S (2015–2016). Ynglinger i grenserevir skulle telle med, men da med en faktor på 0,5.

Den norske delbestanden av ulv har økt kraftig de senere årene og har siden 2015 ligget høyt over dette bestandsmålet.

Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet den 16. september 2016 vedtak om lisensfelling av tre ulveflokker innenfor ulvesonen (Letjenna, Slettås, Kynna) og én ulveflokk utenfor ulvesonen (Osdal) for at bestanden skulle komme ned på Stortingets bestandsmål. Da statsråd Vidar Helgesen 20. desember 2016 satte rovviltnemndenes vedtak til side, skapte dette sterke reaksjoner. Det ble i januar 2017 gjennomført to store demonstrasjoner utenfor Stortinget med krav om at Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv skulle etterleves.

Tilsvarende kom det 8. januar 2019 om lag 10 000 mennesker til Oslo for å demonstrere for at Stortingets bestandsmål skulle etterleves, etter at lisensjakten på nytt ble kraftig redusert. Da hadde klima- og miljøminister Ola Elvestuen satt til side rovviltnemndenes vedtak om uttak av ulveflokkene i Mangenreviret i Akershus/Hedmark og Hobølreviret i Østfold.

Foran årets lisensjakt har klima- og miljøministeren igjen bidratt til at ulvesonen på nytt framstår som et ulvereservat. Rovviltnemndene i region 4 og 5 hadde innstilt på at tre flokker innenfor ulvesonen skulle tas ut, men statsråden tillot bare uttak i reviret Letjenna. De to andre flokkene som rovviltnemndene hadde innstilt på uttak i, nemlig revirene i Mangen (Akershus/Hedmark) og Rømskog (Akershus/Østfold), ble vernet. Dette har selvfølgelig store konsekvenser nasjonalt, siden det nok en gang bidrar til at ulvebestanden ligger høyere enn bestandsmålet. Men det må også nevnes at nye Aurskog-Høland kommune lever med en ulvebelastning som ligger langt over det rimelige, med de konsekvenser det har for bygdene i denne kommunen.

Det er i dag åtte ynglende ulveflokker i ulvesonen. I tillegg er det registrert 7,5 revirhevdende par som ikke hadde valper i 2019. De eneste ulvene som er felt innenfor sonen, er det skadde og sterkt reduserte Slettåsparet som ble tatt ut vinteren 2019 og ulvene i Letjenna (jakt pågår). Dagens bestandsmål er overskredet med bred margin.

Rovviltnemndene har hvert år de siste årene vedtatt kvoter for lisensfelling som er store nok til at Stortingets bestandsmål skal kunne overholdes, men disse overprøves igjen og igjen av Klima- og miljødepartementet under sittende regjering. Dette har ført til at det ikke er tatt ut det antall ulveflokker som skal til for å komme ned på bestandsmålet. Antall ulv er bevisst holdt høyere enn det Stortinget har vedtatt, og det er direkte årsak til et høyt konfliktnivå og manglende tillit til myndighetene.

Forslagsstillerne viser avslutningsvis til at både Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven åpner for at Norge kan forvalte ulvebestanden i tråd med Stortingets bestandsmål, og at det således ikke er mulig å hevde at rovviltnemndenes vedtak strider mot lovverket eller internasjonale forpliktelser. Forslagsstillerne understreker at manglende forvaltning av norsk ulvebestand under sittende regjering utelukkende bygger på politiske vurderinger, selv om regjeringen gjentatte ganger har forsøkt å skape et annet inntrykk.

Forslagsstillerne konstaterer at rovviltnemndene har vist større vilje enn regjeringen til å følge opp Stortingets vedtak om hvordan norsk ulvebestand skal forvaltes, og fortjener honnør for dette.

Regjeringen har på sin side bidratt til å øke konfliktnivået – noe som både på kort og lang sikt skader legitimiteten til norsk rovviltpolitikk.