Bakgrunn
Bly er svært giftig
og er rangert som den mest alvorlige gifttrusselen mot folkehelsen
på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon har slått fast at alt
inntak av bly utgjør en helserisiko for mennesker (WHO 2018).
Bly står på den norske
prioritetslisten med kjemiske stoffer og stoffgrupper som regnesf
or å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø. Stoffene på
listen omfattes av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp kontinuerlig skal
reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020 (Miljøstatus
2019a).
Det er to viktige
kilder til utslipp av bly fra ammunisjon: skytebaner og jakt. Den
første er stor, men lokal, den andre er spredt over alle norske
jaktmarker.
Til tross for den
nasjonale målsettingen om å stanse utslippene av bly vedtok Stortinget
å oppheve totalforbudet mot blyhagl i 2015, etter at forbudet hadde
eksistert i rundt 10 år, jf. Innst. 145 S (2014–2015) og Dokument
8:55 S (2013–2014). To år senere hadde 88 pst. av rypejegerne gått
tilbake til blyhagl som jaktammunisjon. I 2017 ble det totale blyutslippet
i Norge beregnet til 87 000 kg, og størstedelen av dette (67 pst.)
kom fra blyhagl brukt til jakt (Miljøstatus 2019b).
Blyholdig ammunisjon
er også helt dominerende i elgjakt. En undersøkelse viste at 94
pst. av elgjegerne brukte blyholdige kuler (Stokke et al 2017).
Det er grunn til å anta at ammunisjonsvalget er tilsvarende for
jakt på hjort og villrein. I mengde utgjør bly fra storviltammunisjon
bare en liten del av det totale utslippet. Problemet med bruk av
blyholdig ammunisjon til storviltjakt er at kulene fragmenteres
i tusenvis av små biter som forurenser kjøttet som konsumeres av
mennesker, og slakteavfallet som spises av åtseletere.
Det er vitenskapelig
konsensus om at bruk av blyholdig jaktammunisjon utgjør en helserisiko
for mennesker og viltlevende dyr, og at hele økosystemer forgiftes.
Mer enn 99 pst. av alle fagartikler om disse emnene som er publisert
de siste 45 år, konkluderer med det samme.
Det foreligger en
rekke studier som viser at mennesker som konsumerer mye kjøtt fra
småvilt eller storvilt skutt med blyholdig ammunisjon, har forhøyete
blyverdier i blodet. To norske undersøkelser dokumenterte dessuten
at kvernet elgkjøtt som selges i norske butikker, inneholder helsefarlige
nivåer av bly fra ammunisjon. Dette kjøttet hadde vært forbudt å
selge dersom EU-kommisjonens grenseverdi for blyinnhold i rødt kjøtt
ble gjort gjeldende for viltkjøtt.
Blyeksponering er
spesielt farlig for foster og barn, når nervesystemet er under utvikling,
og kan føre til nedsatt IQ og reduserte kognitive evner. Bly har
en lang rekke andre negative helseeffekter hos mennesker, blant
annet økt blodtrykk og nyreskader.
Blyrester fra ammunisjon,
både hagl og kuler, er en viktig kilde til forgiftning og død hos
havørn og kongeørn. Ett eneste blyhagl (0,2 gram) er nok til å gi
alvorlig forgiftning hos en ørn. Nyere forskning viser at blyeksponering
fører til redusert flygeferdighet hos kongeørn. Dette kan medføre
økt risiko for kollisjoner med kraftledninger og vindturbiner. En
pågående studie dokumenterte høye blyverdier i blodet hos brunbjørn
i Skandinavia. Den mest sannsynlige blykilden er blyrester i slakteavfall
og kadaver fra storviltjakt.
Det har i flere sammenhenger
vært hevdet at blyfri ammunisjon ikke er like effektiv, og at det
derfor er bekymringsfullt ut fra et dyrevelferdsperspektiv å innføre blyforbud
på jakt. Det finnes imidlertid blyfrie alternativer som er like
effektive til jakt som blyholdige hagl og kuler. Før blyhaglforbudet
ble innført i 2005, gjennomførte Norges Jeger- og Fiskerforbund
(NJFF) en undersøkelse som viste at blyfrie hagl er minst like gode
eller bedre enn blyhagl.
En rekke andre nyere
studier viser at homogene kuler (kobber) er like effektive til jakt
som blyholdige kuler til storviltjakt (Stokke m.fl. 2019).
Så vidt forslagsstillerne
kjenner til, er det ikke foretatt undersøkelser om skadeskyting
i den tiårige forbudsperioden. Derimot ble det gjennomført en dobbelt blindstudie
i USA (Pierce m.fl. 2015), der man sammenlignet tre ulike hagltyper
(1 bly og 2 stål) for jakt på duer.
Konklusjonen var som følger:
«There were no differences
in the number of attempts, or number of shots fired among ammunition types.
Hunters were unable to distinguish the ammunition type being used
in the field, and we detected no relationship between ammunition
type and level of hunter satisfaction. Field analyses detected no
difference in doves bagged per shot, wounded per shot, bagged per
hit, or wounded per hit among the three ammunition types.»
Danmark har lenge
hatt et forbud mot blyhagl, og California innførte et forbud mot
all blyholdig jaktammunisjon fra 1. juli 2019. På oppdrag fra EU-kommisjonen
utreder det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) nå restriksjoner
for bruk av bly i hagl, annen ammunisjon og fiskeredskaper. I Norge
gjelder fortsatt et forbud mot bruk av blyhagl over våtmarksområder,
men etterlevelsen er usikker og kontrollen illusorisk.
Et forbud mot all
blyholdig jaktammunisjon vil være et miljøtiltak som gjør at Norge
langt på vei når den nasjonale målsettingen om å stanse alle utslipp
av bly. Det vil også fjerne en viktig kilde til blyeksponering hos
mennesker, blyforgiftning av viltlevende dyr og blyforurensing av
økosystemer.