Om
forslaget
Forslagsstillerne
vil ikke i dette forslaget omtale alle tiltak, aspekter og metoder
som en handlingsplan bør inkludere. Å definere akkurat hvordan handlingsplanen skal
utarbeides, må gjøres av regjeringen med underliggende etater i
samarbeid med annen faglig ekspertise og aktører i sivilsamfunnet.
Men forslagsstillerne ønsker å peke på noen suksesskriterier som
er løftet frem av aktører som arbeider med feltet.
Det pekes særlig
på at handlingsplanen mot antisemittisme bør være en modell og inspirasjon
for en handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Planen
må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak. Planen
og dens virkemidler må følges opp med finansering. Den bør inkludere
tiltak som kan deles opp i tre kategorier: kartlegging, forebygging
og adressering.
Kartlegging bør minst
inkludere
-
en regelmessig befolkningsundersøkelse
for å undersøke problemet og gi oss muligheten til å sette inn mer
målrettede tiltak
-
en undersøkelse av
om det er kompetanse, ressurser og gode nok rutiner i politiet til
å registrere hatkriminalitet i alle politidistrikter
-
mer forskning på
islamofobi og muslimfiendtlighet
Forebyggingen
bør minst inkludere å
-
utvikle læringsressurser
til lærerutdanningene og lærere i skolen
-
finansiere initiativer
som bidrar til økt kontakt mellom muslimer og ikke-muslimer i samfunnet
-
etablere pilotprosjekt
sammen med muslimske trossamfunn hvor unge muslimer reiser til skoler for
å fortelle om hvordan det er å være muslim i Norge
-
bidra til lokale
handlingsplaner i kommunene fordi utfordringene vil være ulike fra
kommune til kommune
Adresseringen
bør minst inkludere
Videre
må regjeringen med underliggende etater sammen med fageksperter
og aktører i sivilsamfunnet utarbeide en egnet plan.
Nå er tiden inne
for at samfunnet anerkjenner norske muslimers alvorlige utfordringer
og står opp for deres rett til frihet fra diskriminering og hat.