Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Stadig flere nordmenn opplever å bli avvist når de ønsker å betale med kontanter i butikker, i helsevesenet og andre steder. For noen er dette nedverdigende, for mange er det et praktisk problem. Til tross for tydelige råd fra Norges Bank om å stramme inn regelverket, og til tross for at Stortinget har gjort det klart at retten til å betale kontant må gjelde der det er en berettiget forventning om dette, varsles ingen juridiske grep fra regjeringen i årets finansmarkedsmelding, jf. Meld. St. 24 (2018–2019). I stedet skyver man problemstillingen foran seg og varsler at nye regler om dette heller ikke vil komme i forslag til ny finansavtalelov, men er noe Justis- og beredskapsdepartementet skal se på i etterkant av dette. Slike prosesser kan ta lang tid.
Forslagsstillerne ønsker derfor å foreslå konkrete lovendringer for å styrke forbrukernes rett til å bruke kontanter straks.
Dette representantforslaget er å forstå som et tilleggsforslag til innstillingen om finansmarkedsmeldingen for 2019.
Forslaget innebærer at forbrukerens rett til å betale med kontanter slås ettertrykkelig fast, samtidig som det knyttes en straffebestemmelse til plikten til å ta imot kontanter.
Det fremholdes at det er maktpåliggende å få gjennomført disse lovendringene straks, da det kan oppstå uopprettelig skade på kontantenes stilling på permanent basis dersom det får bre seg en oppfatning om at myndighetene er likegyldige til eller ikke evner å sette makt bak forbrukernes rett til å betale med kontanter.
Kontanter er ikke bare viktig med tanke på enkeltindividets valgfrihet, men fyller også en viktig beredskapsfunksjon og er som sådan av stor betydning for samfunnssikkerheten.
På denne bakgrunn fremmes følgende
om endring i finansavtaleloven (styrking av kontanter som tvungent betalingsmiddel hos mottaker)
I
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende endringer:
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren, inkludert i alle betalingsmottakerens filialer, i salgsvogner, om bord på eller helt i nærheten av påstigningsstedet til transportmidler samt på andre tilsvarende steder. Retten er ufravikelig unntatt for beløp som overstiger beløpsgrensene i hvitvaskingsloven § 5 første ledd.
Den som overtrer § 14, § 38 tredje ledd, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder.
II
Loven trer i kraft straks.
|
Sigbjørn Gjelsvik |
Geir Pollestad |
Per Olaf Lundteigen |