Bakgrunn

To av fem foreldre med barneskolebarn mener skoleveiene er utrygge, og at trafikken legger begrensninger på hvor barna kan være ute og leke. Den viktigste grunnen til at skoleveien oppleves som utrygg, er tett trafikk og høy hastighet. Bilens sentrale plass i transportsystemet har ført til trafikkfarlige nærområder og utrygge skoleveier for barn i Norge.

Nasjonal transportplan har som mål at 80 pst. av barn mellom 6 og 15 år skal gå eller sykle til skolen. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) kjøres hvert fjerde barn i alderen 6–12 år til skolen av foreldre, mens omtrent to av tre går eller sykler til skolen. Resten reiser kollektivt.

Den siste reisevaneundersøkelsen viser at 64 pst. av foreldre opplever at tett trafikk og høy hastighet langs veien er den viktigste grunnen til at skoleveien er usikker. Manglende gang- og sykkelvei, fortau og fotgjengerfelt er andre trafikkmessige forhold som fremheves av mange.

I forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029 fikk barna for første gang sin egen transportplan. Hovedmålet med Barnas transportplan er å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en god måte. Transportøkonomisk institutt har imidlertid kritisert planen for å være lite konkret og for bare å referere til allerede etablerte mål.

Videre uteblir de nye, konkrete tiltakene og satsingene. Planen legger opp til 200 mill. kroner i tilskudd til kommunale gang- og sykkelveier per år, noe som gir bare om lag 20 kilometer gang- og sykkelvei i året. Det sies heller ikke noe om hvordan tilskuddene skal brukes for å sikre et best mulig gang- og sykkelveinett for barn. Når Barnas transportplan i så stor grad ikke er prioritert gjennom nasjonale bevilgninger og tiltak, er det også vanskelig å få måloppnåelse gjennom oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak lokalt.

Forslagsstiller mener alle barn skal være trygge mens de sykler eller går til skolen og leker ute. En nasjonal samferdselspolitikk som i langt større grad enn i dag prioriterer barnas trygghet framfor bilen, er derfor nødvendig. Et mer barnevennlig transportsystem vil også være et tryggere, mer miljøvennlig og bedre transportsystem for alle. Forslagsstiller mener derfor at Barnas transportplan må få en oppdatert nasjonal tiltaksplan med nye, konkrete tiltak og satsinger som prioriterer hensynet til barn og unge i transportsystemet framfor biltrafikken og bygging av nye motorveier.

Forslagsstiller mener at aktuelle tiltak for et mer barnevennlig transportsystem er:

• Hjertesoner rundt alle barneskoler. Det innebærer at barn som blir kjørt, må slippes av på markerte stoppe- og hentesteder utenfor sonen, slik at skolens umiddelbare nærområde blir tryggere for elevene som går eller sykler.

• Redusert normalfartsgrense i tettbygde strøk. Dagens normalfartsgrense i tettbygde strøk er 50 km/t. Ifølge det svenske Vägverket overlever bare to av ti myke trafikanter en ulykke ved denne hastigheten, mens ni av ti overlever en ulykke ved 30 km/t. Lavere hastighet i byer og tettsteder anbefales også av Helsedirektoratet for å gjøre det tryggere og sikrere å ferdes som gående eller syklende.

• Handlingsprogram for trygge skoleveier. Bygging av gang- og sykkelveier, fortau og fotgjengerfelt må prioriteres framfor bygging av nye motorveier. Høy fart, mye trafikk, manglende egen infrastruktur og dårlig vinterdrift bidrar til utrygge skoleveier. Det bør etableres et handlingsprogram i statlig regi med egen kommunal og fylkeskommunal støtteordning for å sikre at de mest målrettede tiltakene gjennomføres.

• Krav til trepunktsbelte i skoleskyss. Med dagens regelverk skal antall sitteplasser i skolebusser dimensjoneres til normal trafikkmengde. Kommer det flere passasjerer enn dette, må barn stå usikret under skoleskyssen og utsettes for unødvendig risiko. For å bedre sikkerheten bør barn ha rett til sitteplass med trepunktsbelte.

• Bedre trafikkopplæring. Foreldre/foresatte har i dag hovedansvaret for trafikkopplæring. Barnehagen og skolens rolle i dette arbeidet bør imidlertid styrkes for å sikre en bedre opplæring for alle. Barnehagen er for eksempel en viktig arena for å etablere gode holdninger i trafikken – trafikkopplæring bør derfor inn i rammeplanen for barnehagene. I tillegg bør også skolens ansvar for barns trafikksikkerhet tydeliggjøres.

• Utvidelse av grensen for barnebillett. Barn har dårligere råd og er mer avhengig av kollektivtrafikk. Likevel må mange barn i Norge betale voksenbillett på kollektivtrafikk fra de er 16 år. For å gi barn tilgang på billig og god kollektivtrafikk bør aldersgrensen for barnebillett utvides.