Bakgrunn
De fleste elever
spiser frokost før de går på skolen, men ikke alle. De fleste har
med niste, men ikke alle. Og ikke alle har med sunn mat. Barn fra
høyere sosiale lag har oftere med seg matpakke, og matpakka er oftere sunn.
Det er store sosiale helseforskjeller i befolkningen, og de begynner
å utvikle seg tidlig i livet. Sunne vaner i barneårene forplanter
seg videre, og motsatt.
Sosiale helseforskjeller
er urettferdig og representerer et tap for både enkeltmennesker,
familier og samfunnet. Befolkningens totale helsepotensial utnyttes ikke
fullt ut. Feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblemer som
følge av dårlige matvaner er økende problemer blant norske barn
og unge. Dette vil gi seg utslag i de framtidige helsestatistikkene
ved økende antall mennesker med livsstilsrelaterte sykdommer. Usunn mat
og mangel på fysisk aktivitet er blant de største truslene mot den
framtidige folkehelsen. Det må settes i verk effektive tiltak for
å snu denne trenden.
Et skolemåltid er
først og fremst et folkehelsetiltak, men vil også ha positiv læringseffekt.
Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL-senteret)
ved Universitetet i Bergen har konkludert med at skolemat gir økt
konsentrasjon og yteevne blant elever. Ulike studier har vist at
elever som spiser regelmessig og har et balansert kosthold som inneholder
frukt og grønnsaker og passe mengder fett, gjør det bedre på skolen
og fungerer bedre sosialt.
Et forskningsprosjekt
med skolemåltid på fire nordtrønderske skoler konkluderte med at
både elever, foreldre og lærere var fornøyde. Elevene får mer energi
og blir mindre slitne på slutten av dagen, rapporterte lærerne etter
prosjektet. Helsedirektoratet anbefaler på faglig grunnlag at det
skal være et tilbud om gratis melk, frukt og grønnsaker i hele skolen.
Mange land tilbyr
i dag skolemat. Norges naboland Sverige og Finland har lange tradisjoner
og gode erfaringer med å tilby elevene skolemåltider. Formålet med skolemåltidet
i disse landene har vært å gi elever den anbefalte ernæring og energi,
men også å hjelpe elevene med å opprettholde konsentrasjonen for
læring mens de er på skolen.
Skolemåltidet har
i tillegg en sosial dimensjon, fordi det legges til rette for samling
rundt felles måltider, som videre gir grunnlag for felles opplevelser
ved å knytte læringsarbeidet i skolen til maten som serveres. Samlingen
om skolemåltidet gir muligheter for å styrke samholdet mellom elevene
og derigjennom skape et bedre skolemiljø, noe som også vil styrke
læringsmiljøet. Skolemåltidet kan være et element i arbeidet for
å øke trivselen og forebygge mobbing.
Skoledagen for ulike
alderstrinn er blitt utvidet med flere timer de siste tiårene. Skoledagen
er blitt omorganisert, og de ytre rammene for dagen er mange steder utvidet.
For å få plass til ulike læringsaktiviteter og for å gi bedre rom
for tilpasset opplæring er det etter forslagsstillernes syn behov
for å utvide rammene for skoledagen ytterligere. I tråd med at skoledagen
utvides, er det viktig at elevene får tilstrekkelig tid hver dag
til en matpause.
Skolen er en naturlig
arena for folkehelsearbeid rettet mot barn og unge. Det betyr ikke
at skolen fratar foreldrene ansvar og myndighet knyttet til oppdragelse
av egne barn. Det er en viktig forutsetning at skolens arbeid med
å lære barn og unge gode matvaner må skje i samarbeid med foreldre
og foresatte.
En felles skolematordning
bør bygge videre på det beste i norske mattradisjoner og sikre alle
sunn, god og næringsrik mat, men det må være stort rom for lokal
utforming og tilrettelegging av måltidene. Vurderinger av hvorvidt
det skal serveres varm eller kald mat, til hvilken tid på dagen
og av hvem og hvor måltidene skal lages, må være opp til den enkelte
kommune og skolene selv å avgjøre. To forhold må likevel legges
til grunn: Måltidet må være gratis for alle, og ordningen må ikke
medføre vesentlig merarbeid for lærerne.