Bakgrunn
Bruk av tre til bærende
konstruksjoner er et godt klimatiltak i alle faser av en byggeprosess.
Lavere energiforbruk i byggeperioden, renere arbeidsmiljø og mindre støv,
mindre avfall og raskere oppføring av bygg er noen av fordelene
med å bygge i massivtre.
Man vet at bygg-
og anleggsbransjen står for om lag 40 pst. av verdens klimagassutslipp,
og at stål og betong har en overveiende del av markedet i denne
sektoren. Både skogproduksjonen og materialproduksjonen knyttet
til tre er betydelig mer klimavennlig enn produksjonsløpet for stål
og betong. Norsk skog kan levere råstoff til produkter og energi
uten å tilføre mer karbon til atmosfæren enn det som bindes opp
gjennom fotosyntesen. Ved å bruke trærne som materialer, vil karbonet
fortsatt lagres i bygget samtidig som nye trær vokser til og tar
opp mer karbon fra atmosfæren. Bygg i tre gir dermed en lavere klimapåvirkning,
både på grunn av karbonlagring og fordi det kan brukes som erstatning for
mer klimabelastende materialer.
Tre er en fornybar
ressurs, og det er en økende internasjonal interesse for bruk av
tre i byggeprosjekter. Med Norges lange og stolte historie som skogbruksnasjon bør
landet gå foran med virkemidler, incentiver og reguleringer som
gjør det attraktivt å velge tre. Massivtre er en god måte å bruke
hele tømmerstokken på, samtidig som det er et sterkt materiale,
da det i stor grad er et restprodukt bestående av flere planker
lagt parallelt.
Byggingen av Mjøstårnet
utenfor Brumunddal og Gjennestad videregående skole i Stokke står
som gode eksempler på hva det er mulig å få til med massivtre som bygningsmateriale.
Det er en lang og
god tradisjon for å bygge eneboliger og mindre bygningskomplekser
i tre her i landet. En normal enebolig i tre inneholder normalt
14–22 m3 tre. Det vil si at
det i et vanlig hus er bundet 11–16 tonn CO2 i husets levetid. Totalt
sett brukes det årlig 3 mill. m3 trelast
i Norge. Dette innebærer at det hvert år blir bundet om lag 2,5
mill. tonn CO2 i bygninger,
møbler og lignende. Samtidig skjer det en frigjøring av CO2 når hus blir revet og møbler
o.a. blir kassert. Det meste av dette trevirket blir imidlertid
brukt til bioenergi, noe som også reduserer behovet for fossilt
brensel. Ved å stimulere til at en større del av bygningsmassen
bygges i tre, vil man få en betydelig årlig klimaeffekt.
Ifølge Norges Skogeierforbund
viser beregninger at dersom man kan erstatte materialer med høyt
fossilavtrykk som stål og betong med tre som binder CO2, kan man redusere CO2-utslippene med 60 pst.
Situasjonen i dag
er likevel at løsninger basert på bruk av tre i større byggeprosjekter
er lite kjent og innebærer en økt kostnad og risiko for byggherre
og entreprenør sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder. For
å sette fart på introduksjonen av bruk av blant annet massivtre
bør det innføres ordninger som gir økonomiske incentiver og reduserer
risiko, for eksempel i form av tilskudd, knyttet til å velge tre
ved oppføring av nye bygg samt ved rehabilitering og utbygging av
eksisterende bygg.
Norge har positive
erfaringer med å stimulere til endring i klimavennlig retning. Elbilfordelene
er et godt eksempel på hvordan man skaper en markedsendring med
positive incentiver. Det samme opplever man nå på ferger og hurtigbåter.
Industrien har i flere år nytt godt av CO2-kompensasjon
for sin virksomhet. Nå trengs et løft for bruk av trevirke i bygg.
Dette vil gagne klimaet og norsk verdiskaping og bidra til et skifte
fra fossildrevet industri til en biodrevet industri. På samme måte
som for ferger og hurtigbåter vil et løft i bruk av trevirke i bygg
bidra til å utvikle en norsk næring samtidig som det stimuleres
til endring i klimavennlig retning.