Bakgrunn
Daværende forsvarsminister
Ine M. Eriksen Søreide besluttet sommeren 2014 å privatisere renholdet
i forsvarssektoren. Forsvarsbygg hadde på dette tidspunktet om lag
400 ansatte renholdere. Selskapet ISS vant anbudet for alle 10 regioner,
altså i hele Norge.
Kontraktene ble inngått
15. januar 2016 for fire år, med mulighet for tre års forlengelse.
Fra 1. mai 2016 ble om lag 200 av renholderne i Forsvarsbygg overført
til ISS i en virksomhetsoverdragelse.
Privatiseringen medførte
et stort økonomisk tap for renholderne, spesielt de som var over
55 år på privatiseringstidspunktet. For flere av renholderne ble
tapet i pensjonsrettigheter beregnet til mer enn 1,3 mill. kroner.
Om lag 60 renholdere
reserverte seg mot å bli overført til privat aktør og ble sagt opp.
De øvrige ansatte sluttet underveis i prosessen.
Både renholderne
i ISS og de ansatte i Forsvaret har uttrykt stor misnøye med den
nye organiseringen av renholdet, jf. FAFO-rapport 2018:32 «Når jobben
settes ut på anbud – Outsourcing av renhold i Forsvaret» (november
2018).
Misnøyen skyldes
ikke minst nedbemanning. Færre ansatte gir ISS større inntjening,
mens renholderne får altfor høye ytelseskrav og kvaliteten på renholdet
går ned. Misnøye og økt klageomfang gjelder mange regioner.
Krav om at renholderne
skal være sikkerhetsklarert, har også gjort det vanskelig for ISS.
Det finnes flere eksempler på at renholdere har måttet bli fotfulgt
av egne sikkerhetsvakter.
Privatiseringen av
renholdet har resultert i en rekke rettstvister. Høsten 2018 ble
det inngått forlik mellom staten og de ansattes organisasjoner på
vegne av flere av renholderne som reserverte seg, der renholdernes
pensjonstap ble kompensert. En annen sak om rettighetene (bl.a.
knyttet til pensjon) til renholderne som ble overført til ISS, kommer
opp som ankesak for Borgarting lagmannsrett uka før påske.
Når den første kontraktsperioden
på fire år nå går mot slutten (januar 2020), er det et godt tidspunkt
for å «insource» renholdet i hele forsvarssektoren.