Styrke
norsk fastlandsindustri
Den norske fastlandsindustrien
er mangfoldig, og tiltakene for å styrke den må reflektere dette.
Verftsindustrien utgjør en sentral del av norsk industri, særlig
på Vestlandet. Store norske investeringer, slik som fregatter, kystvaktskip
eller ferger, må kanaliseres til disse gjennom direkte bestillinger,
mer aktiv bruk av statlig eierskap, gjennom konsesjonsbehandlinger
og endrede støtteordninger i blant annet ENOVA. Det offentlige som
oppdragsgiver må også ha føringer om høy norsk andel i hele verdikjeden
når større oppdrag innen infrastruktur og bygg skal gjennomføres.
Norsk vannkraft bør
brukes kortreist til videreforedling, og ikke eksporteres som en
råvare. Norge har allerede nok kapasitet for kraftutveksling med
andre land. Derimot er det stor usikkerhet i kraftforedlende industri
om hva ytterligere krafteksport vil gjøre med deres produksjonsvilkår.
Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at de norske vannkraftressursene
brukes til å sikre rimelige og langsiktige kraftkontrakter for den kraftforedlende
industrien. Det vil trygge arbeidsplasser og redusere utslippene.
Aluminium produsert på ren vannkraft i Norge har langt lavere utslipp
enn aluminium produsert i land der gass eller kull er den viktigste energikilden.
Norge har noen store
industribedrifter innenfor bioøkonomi, basert på ressurser fra hav,
jord og skog. Potensialet er langt større. Mange av produktene som
i dag lages av olje eller gass, slik som bioplast og kjemiske tilsetningsstoffer,
kan også lages av tre eller annet plantemateriale. 75 prosent av
massevirket fra norske skoger eksporteres årlig, men burde blitt
videreforedlet til industriprodukter her. Det er stort potensial
for økt verdiskaping fra næringsmiddelindustrien, særlig innen videreforedling
av fisk og sjømat. Politiske føringer og rammevilkår må sikre at
produksjon rettes inn mot det som reduserer utslipp og dekker samfunnets
behov, og naturressursforvaltning som ivaretar det biologiske mangfoldet.
For å få økt verdiskaping
må verdikjedene gjøres lengre. I dag eksporteres blant annet mye
trevirke, fisk og metaller i ubearbeidet form, i tillegg til at
det i perioder er stor krafteksport. Dette krever strengere regler
for blant annet ilandføring av fisk, og bevisst plassering av videreforedling
i nærheten av energikildene.
Styrking av disse
næringene krever tilgang på kapital, både nasjonalt og gjennom regionale
utviklingsfond, samt trygghet på at rammevilkårene på sikt vil være
stabile. Gunstige ordninger bør følges av strenge miljøkrav. Historisk
har miljøkrav bidratt til innovasjon, mer gjenbruk og ny bruk av
reststoffer som tidligere var avfall.