Bakgrunn

I løpet av 2018 har regjeringens innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) fått alvorlige konsekvenser for noen av de som trenger Nav aller mest. Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, har betydd kortere løp på arbeidsavklaringspenger fra tre til fire år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden blitt sterkt innskrenket, og forlengelse kan kun gis i to år.

Forslagsstillerne viser til flere innstramminger i hovedvilkårene i folketrygdloven § 11-5, der blant annet andre hensyn enn sykdom ble nedtonet. Et for strengt sykdomsvilkår kan bidra til å avskjære personer med komplekse og sammensatte behov fra ordningen.

Sikkerhetsnettet i Norge består av flere elementer. Lov om folketrygd ble innført i 1967 og har vært en viktig grunnmur i velferdsstaten som ble bygd opp etter krigen. Formålet med loven er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Videre skal loven bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer, samt bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig i det daglige.

Ifølge NAV-lovens formålsparagraf skal Arbeids- og velferdsforvaltningen

«møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet».

Endringer må være i tråd med formålet. Endringene høyresiden har gjennomført, er ikke det. Flere står uten inntektssikring, og det er ikke blitt flere i arbeid.

Mange har havnet i en fortvilet situasjon fordi de har mistet arbeidsavklaringspenger uten å ha være avklart for verken arbeid eller uføretrygd. Dermed står menneskene det er snakk om, uten inntektssikring, og mange må søke om sosialhjelp.

Rundt 600 personer har også fått stans i sin ytelse uten varsel og vedtak fra Nav. For noen har vedtaket om stans først kommet flere måneder etter at utbetalingene har stoppet opp. Systemet sender folk ut i en voldsom personlig krise.

Sosialistisk Venstreparti har hele veien advart mot konsekvensene av kuttene. Innstrammingene har fungert i litt over et år. Reaksjonene har vært kraftige, både fra de som er direkte rammet, og fra de som arbeider i Nav.

Mulighetene for forlengelse av perioden er strammet kraftig inn, og det er lite rom for å utøve skjønnsvurderinger når det gjelder mulighet for forlengelse.

I en artikkel i Dagsavisen 9. februar 2019 forteller Marit S. Isaksen fra Fellesorganisasjonen (FO) følgende:

«Ansatte opplever å stå i en skvis mellom systemet og de fortvilte menneskene. De kan innstille på forlengelse, men så blir de overprøvd av neste nivå i Nav.»

I dag er det Nav Arbeid og ytelser som avgjør om en mottaker kan få forlengelse av sin stønadsperiode etter de strenge kriteriene. Det må åpnes for skjønnsmessige vurderinger av den enkeltes behov i reglene om forlengelse, og det lokale Nav-kontoret må gis myndighet til å fatte vedtak om forlengelse av ytelsen.

Navs egen statistikk viser en kraftig avgang fra arbeidsavklaringspenger med nesten 20 pst. de tre første kvartalene i 2018. Forslagsstillerne viser til Interpellasjon nr. 30 (2018–2019) til arbeids- og sosialministeren om den sterke nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger det siste året kan skyldes en innstramming internt i Nav av unntaket fra varighetsbestemmelsene. Interne varsler, som Nav avviser kjennskap til, viser imidlertid til en intern innstramming i praksis da rundskriv for § 11-10 Varighet ble endret i juni 2016. Forslagsstillerne mener det er svært alvorlig dersom innstramminger i ordningen har skjedd i Nav også før de faktisk ble vedtatt endret.

I kjølvannet av endringene har det vært mange reaksjoner på innstrammingenes konsekvenser. Leger og advokater har fortalt om hvordan innstrammingene presser folk ut av avklaringsløp uten at de er ferdig avklart for verken arbeid eller uføretrygd. Organisasjonene som representerer personer med nedsatt funksjonsevne, og organisasjonene som organiserer de ansatte i Nav, protesterte mot endringene da disse ble foreslått.

For at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, må folk gis en reell mulighet til å komme i arbeid. Da må de gis mulighet og tid til, gjennom Nav, å nå den kompetansen arbeidslivet etterspør. For de som står lengst unna arbeidslivet, kan dette ta lengre tid enn de trange tidsrammene som gis nå. Uansett vil det være mer fornuftig å tilby nødvendig kvalifisering i en noe lengre periode framfor å risikere at flere enn nødvendig havner på sosialhjelp og kanskje varig mister kontakten med arbeidslivet.

I et innlegg i Dagsavisen 1. februar 2019 beskriver nestleder i NTL Nav, Torgeir Homme, viktigheten av mulighet til forlengelse av stønadsperioden for de som har behov:

«Med gode unntaksbestemmelser kan vi holde på håpet, og vi kan gi den unge personen en sjanse. Vi kan fortsette å jobbe for å kvalifisere, forbedre sykdomsbildet og ha en plan om fremtidig arbeid. Det er ikke behov for å tilkalle matematisk ekspertise for å velge mellom to ekstra år på AAP etterfulgt av 40 år i arbeidslivet på den ene siden, og to færre år på AAP og 40 år som uføretrygdet på den andre.»

I dag overprøves medisinsk kompetanse, både fastlegenes beskrivelser og spesialisters vurderinger av sykdommer og plager som årsak til funksjonsnedsettelse og nedsatt arbeidsevne. Forslagsstillerne understreker at dette er en kritikk av styringssignalene fra øverste politiske ledelse og av hvordan styringen av Nav som forvaltningsorgan svikter de vanskeligstilte.

Forslagsstillerne mener ordningen med arbeidsavklaringspenger må endres slik at det gis reell individuell oppfølging og en mulighet til å fullføre nødvendig kompetanseheving for de som har behov for dette. Rammevilkårene de ansatte får, har påvirkning på oppfølgingen. Mange steder har hver veileder så mange å følge opp at de ikke har mulighet til å gi individuell oppfølging tilpasset behovet til den enkelte.

Nye tall viser en kraftig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2018, en nedgang på 16 700 personer siden utgangen av desember 2017. Tallene viser en økning på 4,5 prosentpoeng for kategorien «annet». Blant disse finner man personer som mottar kommunale ytelser eller sykepenger, samt dem som ikke mottar stønad fra Nav. De fleste i den siste gruppen antas å forsørges av familie eller andre. For å få et korrekt bilde av virkningen av innstrammingene er det nødvendig å bringe på det rene hva som har skjedd med de som nå har falt ut av alle kategoriene i stønadssystemet i både stat og kommune, hvor mange de er, og hvordan de forsørger seg selv.

Noen har behov for en kort periode med arbeidsavklaringspenger og kan bli ferdig avklart i løpet av noen få år. Andre har behov for en lengre periode for å komme i eller tilbake til arbeid. Dette kan skyldes nødvendig behandling før aktive tiltak kan starte, samt behov for avklaring, arbeidstrening og skolering. Det må derfor være den enkeltes behov som skal være avgjørende for hvor lenge arbeidsavklaringspenger ytes.

Forslagsstillerne viser til at innstrammingene går hardest ut over de som trenger mest fra Nav. Kompliserte sykdomsforløp med utredninger og behandling tar tid. Dessuten opplever mange månedsvis med ventetid på tiltak. I dag opplever folk avslag på forlengelse av perioden uten å være avklart for verken arbeid eller uføretrygd. Noen står midt i et opplæringsløp og mister derfor muligheten til å kvalifisere seg videre uten en trygg inntekt.