Bakgrunn
Onsdag 12. desember
2018 avsa Høyesterett dom i saken mellom Norwegian Air Shuttle ASA
og ansatte i Norwegian, som ble representert av YS-forbundet Parat.
Arbeidstakersiden
tapte saken. Avgjørelsen åpner for en rettstilstand som rokker ved
arbeidstakeres stilling i norsk lov. Dommen bidrar til at norsk
lov åpner for selskapsmodeller som effektivt hindrer arbeidsmiljølovens
vernebestemmelser, og norske arbeidstakere står i fare for å miste
medbestemmelse og innflytelse. Dommens konklusjoner innebærer at
rettigheter og ansvar i arbeidsmiljøloven ikke lar seg håndheve
og dermed ikke gir norske arbeidstakere de rettigheter og vern de ifølge
lovens intensjon skal ha.
Dommen får betydning
for ansattes mulighet til å håndheve de rettighetene som følger
av arbeidsmiljø loven og andre vernelover, fordi arbeidsgiverbegrepet
og -ansvaret pulveriseres.
I dommen slår førstvoterende
dommer Henrik Bull, på samme måte som Borgarting, fast at dette
er et spørsmål for lovgiver – ikke domstolene (avsnitt 119):
«Som Høyesterett
bemerket i Rt-2013-998 (Quality People) avsnitt 63, kan nye måter
å organisere næringsvirksomhet på utfordre arbeidsmiljølovens formål
om å sikre trygge ansettelsesforhold. Det er videre slik at flytting
av arbeidstakere til andre selskaper innen et konsern får konsekvenser
for deres rett til informasjon, samarbeid og medbestemmelse i henhold
til hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Gitt de klare lovgiveruttalelsene
knyttet til gjeldende arbeidsgiverbegrep må det imidlertid være
opp til lovgiver å avgjøre om det bør gis en slik regel som arbeidstakersiden
her har argumentert for.»
Dommen gir virksomheter
mulighet til å organisere seg slik at de kan beholde all innflytelse
over arbeidsforhold, men uten samtidig å sitte med det nødvendige
ansvaret for ansatte. Arbeidstakere må vite hvem de skal gå til
med sine ønsker, krav eller forhandlinger. Når arbeidstakere organiseres
bort og fjernes fra den virksomheten de faktisk er tilknyttet, svekkes
de ansattes reelle og formelle stilling.
Hovedregelen om faste
og direkte arbeidsforhold i norsk arbeidsliv må presiseres i loven.
Med Høyesteretts dom åpnes det for en ny hovedregel om faste og
indirekte arbeidsforhold. Dette er en utvikling i strid med hovedregelen
i norsk rett som truer norske arbeidsfolks trygghet i arbeidslivet.
Håndheving av forbudet
mot ulovlig innleie må styrkes, og sanksjonene skjerpes. Hvis ikke
blir regelen for ulovlig innleie en regel uten innhold, og arbeidsgiver kan
enkelt unngå ansvar ved ulovlig innleie.