Amming
og tidlig utskriving
Forslagsstillerne viser til
at mor og barn sendes stadig tidligere hjem etter fødsel. På ti
år har den gjennomsnittlige liggetida etter fødsel på norske sykehus
sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 døgn i 2016, ifølge tall fra
Folkehelseinstituttet. Denne utviklingen fører til at flere og flere
kvinner reiser hjem før melkeproduksjonen er etablert, og uten at
barnet dier tilfredsstillende. Flere steder i landet planlegges
det for å redusere liggetida ytterligere, uten at barselomsorgen
i kommunene er på plass. Anslag fra Jordmorforeningen i 2018 viser
at det på landsbasis mangler mellom 600 og 700 årsverk for jordmødre
for å oppfylle de nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen
og svangerskapsomsorgen.
For å øke andelen
barn som ammes, må denne utviklingen snus. Grunnlaget for amming
legges på barselavdelingen og må følges opp i kommunen. Barselomsorgen
på sykehus må styrkes, og liggetida må individuelt tilpasses. Alle
kvinner må få tilbud om å være på barselavdeling inntil melkeproduksjonen
er kommet i gang, noe som normalt tar mellom tre og fem dager. Helseforetak
må ha det formelle ansvaret for barselomsorgen de første fem dagene
etter fødsel. For kvinner som ønsker å reise hjem tidligere, må
det være helseforetakenes klare ansvar å sørge for at det finnes
forsvarlig jordmoroppfølging ved hjemkomst. Jordmordekningen i kommunene
må økes.
Forslagsstillerne
mener at helseforetakene bør opprette flere desentraliserte jordmortilbud
i samarbeid med kommuner eller samarbeidende kommuner, jf. nærjordmorsenteret
i Os kommune i Hordaland. Disse skal spesielt være et tilbud for
barselkvinner og nyfødte som reiser tidlig hjem etter fødsel, og
der sykehuset fortsatt har det formelle og finansielle ansvaret
(1.–5. dag etter fødsel). Amming må bli en kvalitetsindikator, og
sykehus må måles på hvor mange av de nyfødte som ammes etter 1 og
4 måneder.