Bakgrunn
Saudi-Arabia viser
en grunnleggende mangel på respekt for menneskerettighetene. Etter
at kronprins Mohammed bin Salman kom til makten i juni 2017, har han
forsøkt å framstå som en som vil reformere og modernisere Saudi-Arabia.
Samtidig har forfølgelser, arrestasjoner og brudd på grunnleggende
rettigheter økt under hans styre og blitt intensivert i løpet av
våren 2018. Landet er preget av et styre med stadig flere brudd på
sivile og politiske rettigheter, et politisk kontrollert rettsapparat,
bruk av tortur, forsvinninger og dødsstraff, og systematisk kjønnsbasert
og trosbasert diskriminering. I tillegg har Saudi-Arabia, i likhet
med alle de andre landene som deltar i koalisjonen som intervenerer
i Jemen, gjort seg skyldig i en rekke brudd på humanitærretten og
potensielle krigsforbrytelser. Forslagsstillerne mener det er på
tide at Norge fører en ny, tydelig linje overfor Saudi-Arabia som
signaliserer at dette ikke er akseptabel politikk, og legger makt
bak kravene ved å endre politikk på flere områder.
Drapet på den saudiarabiske
journalisten Jamal Khashoggi i Istanbul 2. oktober 2018 kan framstå
som så grotesk og spesielt at en kan ledes til å tenke at det står i
en særklasse, men saken er dessverre på ingen måte et enestående
eksempel på politikken ført av det saudiske regimet. Akkurat nå
står seks mennesker i fare for å bli dømt til døden som terrorister
utelukkende for å ha brukt sin ytringsfrihet. En av dem er den religiøse
lederen Sheikh Salman al-Awda, som har gjort seg «skyldig» i å ha
latt være å etterkomme et krav fra myndighetene om å skrive en støtteerklæring
til regimet på Twitter. I tillegg står 11 sjiamuslimer i umiddelbar
fare for å bli henrettet etter en masserettsprosess i strid med
alle rettsprinsipper.
Det saudiske regimet
har tidligere vist at det responderer på internasjonalt press. Bloggeren
Raif Badawi ble dømt til ti års fengsel og 1 000 piskeslag. Etter
at han mottok 50 piskeslag, startet en omfattende internasjonal
bølge av protester. Siden har han ikke mottatt flere piskeslag.
Det betyr noe at andre land fordømmer og tar til motmæle mot politikken
som føres. Khashoggi-drapet har ført til at saudiske menneskerettighetsaktivister og
opposisjonelle føler seg utrygge over hele verden. Forslagsstillerne
mener at Norge har et ansvar for å si tydelig ifra mot forfølgelse.
Norge har fordømt drapet på Khashoggi og krevd etterforskning, men
det er liten grunn til å tro at en etterforskning ledet av Saudi-Arabia vil
føre til noen oppklaring. Derfor er det viktig at Norge nå tar initiativ
overfor likesinnede land for å fremme et samlet krav om en uavhengig
gransking av drapet på Khashoggi i regi av FN. Videre må Norge kreve
at Saudi-Arabia umiddelbart løslater alle samvittighetsfanger, inkludert
alle arresterte kvinneaktivister som ennå ikke er stilt for noen
domstol. Til sist må Norge nå aktivt støtte og beskytte saudiske
menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia og utenfor landets
grenser. I Saudi-Arabia må det nå skje primært gjennom rettssaksobservasjoner
og utenfor landets grenser gjennom norske utenriksstasjoner i land
der utsatte saudiske menneskerettighetsforkjempere forsøker å videreføre
arbeidet sitt i eksil.
Saudi-Arabia er også
et voksende marked for Norge gjennom Statens pensjonsfond utland
(SPU). Siden SPU for første gang gikk inn i det saudiske markedet
i 2015, har investeringene blitt mer enn doblet. I dag er SPU investert
i 42 selskaper i Saudi-Arabia til en verdi av 6,8 mrd. kroner (per
31. desember 2017). I 2017 kom det frem at SPU var investert i Saudi
Telecom Company (STC). Selskapet, som kontrolleres av kronprinsen,
har vært involvert i overvåkning av menneskerettighetsforkjempere.
SPU har siden da trukket investeringene fra selskapet, men saken
illustrerer problematikken man står overfor i et marked som Saudi-Arabia.
Derfor foreslås en gjennomgang av alle investeringer Norge har gjennom
SPU i Saudi-Arabia, for å sikre at de er i tråd med fondets etiske
rammeverk og ikke bryter menneskerettighetene. Nylig har Finansdepartementet
besluttet å fryse nye SPU-investeringer i Saudi-Arabia. Imidlertid
antas det at SPU fremdeles vil være investert gjennom eksisterende
investeringer, og at en gjennomgang av disse fremdeles er høyst
relevant.
Det saudiske regimet
leder også koalisjonen som intervenerer i Jemen. Krigføringen har
vist seg gjentatte ganger å være i strid med internasjonal humanitær
rett og menneskerettighetene, og har fått katastrofale konsekvenser
for sivilbefolkningen. Regjeringen understreker at den fører en
«føre var-politikk» når det gjelder eksport av militært utstyr og
strategiske varer til landene i koalisjonen, noe som har resultert
både i stans av eksport av våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater
(FAE) og en nylig beslutning om at Norge ikke vil utstede noen nye
eksportlisenser på forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til Saudi-Arabia.
Forslagsstillerne mener det er et viktig steg på veien. Samtidig
har utenriksministeren på direkte spørsmål ikke kunnet garantere
at norsk militærmateriell ikke ender opp i den brutale krigen, selv
om Utenriksdepartementet sier at de «ikke er kjent med at norsk
forsvarsmateriell er benyttet i Jemen». Utenriksdepartementet har
heller ikke svart på om Norge har undersøkt eksporten til landene
etter at eksporten har funnet sted. Norges nasjonale institusjon
for menneskerettigheter (NIM) avga nylig et innspill til Meld. St.
19 (2017–2018), hvor de drøfter det norske eksportkontrollregelverket
og Norges internasjonale forpliktelser sett i forhold til dagens
praksis knyttet til landene som intervenerer i Jemen. NIM konkluderer blant
annet med at
«Fra et folkerettslig
synspunkt kan det se ut som om Norges gjennomføring av ATT artikkel
7 og EUs kriterium 2 (c), når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon
til stater som kriger i Jemen, kan være mangelfull.»
Forslagsstillerne
mener at bevisbyrden må ligge på departementet som forvalter regelverket,
og mener at en naturlig konsekvens av politikkendringen som nå er varslet,
er å stanse all eksport til alle landene som deltar i koalisjonen,
å stanse eksport også når det gjelder allerede utstedte lisenser,
og å sette i gang en gransking av den eksporten som har funnet sted
siden krigens begynnelse, for å sikre at norsk militærmateriell
ikke er blitt brukt i konflikten.
Norge risikerer også indirekte
involvering i krigen i Jemen gjennom SPU. I september i år kunne
VG avsløre at selskapet Raytheon, som Norge har investert over 4 mrd.
kroner i gjennom SPU, har lagd bomber som er blitt brukt i en rekke
angrep i Jemen. Den lokale menneskerettighetsorganisasjonen Mwatana
fant dokumentasjon på at bomber produsert av Raytheon ble brukt
på 7 bombesteder som de undersøkte i Jemen. Kort tid etterpå kom
det fram i en gjennomgang gjort av Redd Barna at Raytheon kun er
ett av mange våpenselskaper som SPU er investert i. Gjennomgangen
viste at SPU er investert med 55 mrd. kroner fordelt på 42 av verdens
100 største våpenselskaper. Det er usikkert hvor mange av disse
som kan ha forbindelser til krigen i Jemen, men Redd Barnas undersøkelser
avdekker at våpen og militært utstyr fra flere selskaper, inkludert
Raytheon og Dassault, som produserer jagerfly som FAE bruker,
er brukt i krigføringen. Derfor mener forslagsstillerne at SPUs
investeringer i våpenselskaper må gjennomgås, for å sikre at en
ikke bidrar til krigføringen i Jemen.