Bakgrunn
Forslagsstillerne
viser til at kostnadene for brokrysninger og undersjøiske tuneller
i prosjektet Fergefri E39 er estimert til i underkant av 200 mrd.
kroner. I tillegg kommer store årlige vedlikeholdskostnader som
dreier seg om rundt 8 mill. kroner pr. km i året for en motorvei i
tunell under sjøen. Vedlikehold av tunellen i Rogfast vil da komme
på rundt 214 mill. kroner i året.
Det sitter nå mange
gode og kompetente mennesker og planlegger de mest krevende fjordkrysningene. Men
deres mandat for planleggingen innbefatter ikke mulige autonome
fergeløsninger. Forslagsstillerne finner dette underlig siden den
teknologiske utviklingen på dette feltet skjer i kvantesprang. Norsk
maritim industri er dessuten langt framme i denne utviklingen. Det
er nok å nevne det store containerskipet Yara Birkeland, som skal
være i drift mellom Grenland og Larvik fra februar 2020.
Interessen for autonome
skip er sterkt økende, og både industri og forskning sier at dette
kan bli den neste revolusjonen innen sjøfart. Autonome og samtidig
utslippsfrie skip og ferger vil gi store miljøgevinster og helt nye
forretningsmuligheter for verft, utstyrsindustri og redere. De er
mindre kostbare i drift, de krever høyteknologisk kompetanse og
nye og tettere samarbeidsformer mellom aktørene. Dette gir den norske
maritime klyngen en enestående mulighet til å ta en internasjonalt
ledende rolle i utvikling og kommersialisering av disse ideene.
Så stor er interessen
innen næring og forskning at foreningen Norsk Forum for Autonome
Skip (NFAS), en interessegruppe for personer og organisasjoner som
er involvert i temaet, for lengst er etablert. Interessegruppens
sekretariat ligger hos SINTEF Ocean i Trondheim. Under dannelsen
av dette felles forumet i 2016 sa sjøfartsdirektør Olav Akselsen:
«For Sjøfartsdirektoratet
er det viktig å være en sentral aktør når ny teknologi utvikles.
På den måten unngår vi at vi kommer for sent inn i viktige prosesser
– da særlig med tanke på at ny teknologi også setter nye krav til
regelverk og fortolkning av disse».
Dette ble sagt for
temmelig nøyaktig to år siden, og utviklingen har ikke stått stille.