Anbefales av SINTEF

Pilotprosjekt for nullutslipp på jernbanen på eksisterende dieselstrekninger henger imidlertid etter. SINTEF presenterte en rapport til Samferdselsdepartementet i mai 2016 om bruk hydrogen som energibærere, for tog som alternativ til elektrifisering. De konkluderer blant annet med følgende:

• Nullutslipp på dieselstrekningene Nordlandsbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen blir billigere både med hydrogen- og batteridrevne tog enn med vanlig elektrifisering eller bruk av biodiesel.

• Med dagens trafikk blir tradisjonell elektrifisering dyrest på Nordlandsbanen. Dette er fordi banen er lang og har lav trafikktetthet, det vil si få togavganger å fordele investeringskostnadene på.

• De gjennomførte sensitivitetsanalysene viser at trafikken på Nordlandsbanen må fire- til femdobles før elektrifisering blir konkurransedyktig med batterier eller hydrogen, og en slik trafikkøkning ville krevd bygging av et stort antall nye krysningsspor eller i verste fall dobbeltspor hele veien.

Hydrogentog er også elektriske, men frakter med seg sitt eget kraftverk i form av brenselceller som bruker hydrogen som energibærer. Hydrogen lages mest miljøvennlig ved elektrolyse, hvor vann spaltes til hydrogen og oksygen ved hjelp av elektrisitet.

Dette er som kjent en gammel teknologi i Norge, siden den har vært brukt til framstilling av ammoniakk til gjødselproduksjon helt tilbake til Vemork på Rjukan. I dag har Norge svært gode forutsetninger for å produsere hydrogen på ren, fornybar energi. Dessuten har man nå hele produksjonskjeden her i landet. Selv produksjon av elektrolyseutstyret blir gjort her i Norge (NEL, Notodden), mens stor produksjon skjer der det er god tilgang på kraft, og der anlegget er intakt – som i Glomfjord. Det er også verdt å merke seg at norske Hexagon har levert hydrogentankene til disse togene.

Dette betyr at ikke minst Nordlandsbanen kan egne seg godt for et pilotprosjekt med bruk av hydrogen på tog, men også Raumabanen, Rørosbanen og de andre drevet med diesellokomotiver i dag, kan være aktuelle.

En mulig sideeffekt ved innfasing av hydrogen i transport generelt er at det da gjøres mulig å bruke hydrogendepot for tog som reservekraftressurs, ved å installere brenselceller på depotet som i en prekær underskuddssituasjon i regionene kan produsere strøm fra opplagret hydrogen og levere tilbake til nettet.

Forslagsstillerne ønsker seg snarlig framdrift i testing og innfasing av hydrogen på jernbanestrekninger i Norge og ønsker et konkret årstall for dette.