Bakgrunn

For fjerde år på rad taper pensjonistene kjøpekraft. Samtidig fortsetter regjeringen arbeidet med å gi helt enorme skattekutt til den økonomiske eliten. Forslagsstillerne mener trygdeoppgjøret må behandles fullt ut i Stortinget, og foreslår hastebehandling av dette representantforslaget for å sikre full behandling, inkludert høring om trygdeoppgjøret, slik at pensjonistene får sagt sitt, også til Stortinget.

Trygdeoppgjøret omhandler inntekten til alle landets alderspensjonister, landets uføre og en rekke andre grupper. I trygdeoppgjøret gjennomfører denne regjeringen symbolske drøftelser, uten reell forhandlingsrett, med organisasjonene for mange av dem som berøres, slik som Pensjonistforbundet. Frem til og med 2015 ble det lagt frem en egen proposisjon for Stortinget hver vår der nasjonalforsamlingen behandlet pensjonistenes økonomi.

Regjeringen har kuttet i pensjonistenes kjøpekraft. Selv om mange har en god alderdom med god og trygg økonomi, er det veldig mange som må leve på lav pensjon med de vanskelighetene som følger med det. For mange mister alderdommen verdighet.

Da Stortinget sist behandlet samme spørsmål, avviste Fremskrittspartiet og Høyre behandling av saken, blant annet fordi de syntes det var så travelt på Stortinget (jf. Dokument 8:148 S (2016–2017)), for travelt til å ta pensjonistene på det rette alvor. Daværende leder i arbeids- og sosialkomiteen, Arve Kambe fra Høyre, uttalte følgende (23. mai 2017):

«På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet – og som komiteens leder – støtter jeg presidentens forslag om å avvise forslaget. Det er svært travelt i en rekke komiteer, og dette er et forslag som kunne vært foreslått og behandlet en rekke ganger tidligere i løpet av sesjonen. Det er ikke noe hastverk med saken.»

Kort tid etter hadde de samme partiene tid til å bevilge stortingsrepresentanter og statsråder et klekkelig lønnstillegg, langt over det den vanlige pensjonist fikk.

Etter at Fremskrittspartiet og Høyre valgte å stoppe normal behandling av trygdeoppgjøret når oppgjøret faktisk foregår, har det endt bortgjemt i revidert nasjonalbudsjett. En melding til Stortinget utpå høsten, når pensjonene ikke behandles, er ikke noe reelt alternativ. Det er tydelig at fire år med kutt i kjøpekraften til helt vanlige pensjonister ikke tåler dagens lys så godt.

Regjeringens handlingsmønster er også et klart brudd med en lang tradisjon der Stortinget orienteres om utviklingen i trygden, og der norske pensjonisters trygdeoppgjør får sin rettmessige, fulle behandling i Stortinget. Det skulle da bare mangle.

Det er vesentlig at Stortinget orienteres før saken er avsluttet, at Stortinget får formell mulighet til å høre organisasjonene, og at resultater og innhold i drøftingene med Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne og eventuelt flere kommer til Stortinget.

Ifølge Pensjonistforbundet betyr kuttene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at for en pensjon som var 250 000 kroner i 2014, har den samlede pensjonsutbetalingen i årene 2015, 2016, 2017 og 2018 blitt 24 000 kroner mindre enn den ville vært dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten.

Forslagsstillerne mener Stortinget bør klargjøre overfor regjeringen en tydelig forventning om at tradisjonen med fullgod behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget gjenopptas. Det er ingen grunn til at landets pensjonister skal måtte finne seg i å avspises på denne måten.