Bakgrunn
Det nye danske formannskapet
i Europarådet har utarbeidet et forslag til en politisk erklæring
kalt «The Copenhagen declaration», eller Københavnerklæringen. Forslaget
er nå ute til behandling og forhandling blant Europarådets medlemsland.
Forslaget tar opp behovet for en effektiv, fokusert og balansert
konvensjon, og sier den ønsker å styrke menneskerettsvernet i Europa.
Samtidig legger Københavnerklæringen i hovedsak vekt på grensene
for Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) kompetanse, domstolens
rolle som en subsidiær instans, og at domstolen i mindre grad skal
«blande» seg inn i statenes avgjørelser.
Representanter for
sivilsamfunnet og andre sentraleuropeiske lands myndigheter, det
europeiske nettverket av nasjonale institusjoner (ENNHRI), og den
svenske og den finske regjering har hatt betydelige innvendinger
mot forslaget. De har avgitt detaljerte innsigelser mot erklæringens
oppbygning og retning. De har også gått i rette med de ulike avsnittene
i erklæringen om politisk innblanding i domstolens virke, og at
erklæringen vil forskyve balanseforholdet mellom nasjonalt og overnasjonalt
menneskerettighetsansvar i en retning hvor de overordnede menneskerettighetene
skal ha mindre betydning satt opp mot nasjonale hensyn. Erklæringen
viser en urovekkende retning i europeisk politikk hvor menneskerettighetene
får mindre å si.
Europarådets Standing
Committee har også gått sterkt imot erklæringen i en uttalelse fra
16. mars 2018, hvor de uttaler at den negative tonen i erklæringen
vil undergrave menneskerettighetsbeskyttelsen i Europa. De anbefaler
at fokus fremdeles skal være på hvordan saksmengden til domstolen
skal håndteres, og på utilstrekkelig implementering av menneskerettighetene
i nasjonene.