Læringseffekt

Bakgrunnen for å innføre skolestart for seksåringene var at man ville gi alle barn et likeverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted og sosioøkonomisk bakgrunn. Men både forskingsstudier og resultatene av internasjonale tester tyder på at tidlig skolestart i svært liten grad har påvirket skoleresultatene. I studien Kindergarten for all: Long run effects of a universal intervention av Nina Drange, Tarjei Havnes og Astrid M. J. Sandsør har forskerne studert effektene av reformen når det gjelder karakterer når elevene går ut av ungdomsskolen. De så også på om reformen påvirket graden av fullført videregående på normert tid. Konklusjonen var at effektene av seksårsreformen ser ut til å være små, både når det gjelder karakterer på ungdomsskolen, gjennomføring av videregående og hvorvidt elevene velger yrkesfag eller studiespesialiserende.

Disse funnene understøttes av de internasjonale undersøkelsene PISA, PIRLS og TIMSS, som ikke viser noen tydelig forbedring i norske elevers lese- og realfagskompetanse etter innføringen av tiårig skole.

Trivsel og tilrettelegging

Selv om både Reform 97 og Kunnskapsløftet er evaluert, er det ikke foretatt noen særskilte studier av effekten av tidligere skolestart. Generelt vet man fortsatt lite om hvordan skolen kan legge best mulig til rette for de minste barna.

Ved innføringen av seksårsreformen ble det som nevnt lagt vekt på at første trinn skulle ha et klart førskolepreg, og at barnehagepedagogikken skulle følge barna til og med fjerde trinn. Imidlertid har skolehverdagen for seksåringene forandret seg mye etter endringene utover på 2000-tallet. Strukturen i klasserommet er i dag annerledes, med mer skole enn det som var forutsatt ved innføringen av reformen. Professor i pedagogikk ved Norges Arktiske universitet i Tromsø (UiT), Sidsel Gersmeten, har forsket både på oppstart og gjennomføring av Reform 97 og forsøk med fleksibel skolestart i Oslo. I Dagsavisen 25. august 2015 uttalte hun at:

«Seksåringene er blitt det glemte årskullet. Politikerne har forsømt de yngste skolebarna etter at de innførte skolestart for seksåringer»,

og tilføyde at en i praksis vet lite eller ingenting om hvordan seksåringene egentlig har det i norske klasserom.

Dette synet understøttes av professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, som var forskningsleder for «Program for evaluering av Reform 97» for Norges forskningsråd. Han poengterer at det finnes en omfattende evaluering av Reform 97, men at tidligere skolestart ikke har blitt evaluert i det hele tatt. Peder Haug uttalte til barnehage.no den 21. juni 2017 at forskning viser at det å sette små barn inn i formelle læringssituasjoner med stort trykk kan skape problemer på sikt.

Fra førskolepedagogikk til økt læringstrykk og kvalitetsvurderingssystem

Det er store variasjoner mellom elever i en klasse når det gjelder såkalt modning og progresjon i læringsarbeidet. I tillegg vet man at det på første trinn kan være et aldersspenn i klassen mellom dem som er fem år ved skolestart, til dem som snart fyller sju år. Fra forskningen vet man at gutter generelt modnes senere enn jenter. I sum gjør dette det spesielt utfordrende å sørge for tilpasset undervisning og ivareta elever som er på ulike utviklingstrinn.

Innføringen av Kunnskapsløftet og utviklingen av et omfattende kvalitetsvurderingssystem har endret skolen i retning av økte krav til dokumentasjon av læring, der måling av prestasjoner blir styrende i skoledagen. En konsekvens av dette er at også de yngste elevene blir underlagt skolens testregime. Ukentlige tester er innarbeidet på de fleste skoler for å sjekke elevenes måloppnåelse. Her blir selv de yngste elevene bedt om å evaluere seg selv, for eksempel gjennom ikoner på en skala med grader av smilefjes og sure fjes. Utredninger foretatt av medisinsk ekspertise, påpeker at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som gir elevene betydelige belastninger på kropp og sjel, og at bruken av slik selvevaluering er direkte skadelig for de yngste elevene. Barn som sliter faglig, er ofte de samme som i størst grad opplever selvevaluering som del av en sammenhengende strøm av nederlag gjennom skoleåret.

Forslagsstillerne mener det derfor er en fare for at økt læringspress og krav til dokumentasjon av læringsresultater fører til at elever mister motivasjon og strever med å passe inn. For noen elever fører dette til psykosomatiske og/eller psykiske plager. Når dette inntreffer tidlig i skoleløpet, blir konsekvensene store.

Fagpersoner påpeker at det er unaturlig for fem- og seksåringer å sitte stille over lang tid. Allikevel er timeplanen på mange skoler satt sammen av lange læringsøkter og korte friminutt på bekostning av tid til fri lek. Frykt for å få stempel som «lekeskole» og innføring av resultatdrivere i kvalitetsvurderingssystemet har ført til at lekens naturlige plass i læringsprosessen for de yngste elevene og tid til fri lek og innlæring gjennom lek er nedprioritert.

Det er følgelig mange forhold som til sammen har ført til at skoledagen for de yngste elevene nå er noe ganske annet enn det som ble forutsatt da Reform 97 ble vedtatt.

Behov for evaluering og en skole tilpasset de yngste elevene

Forslagsstillerne vil understreke at man ikke ser det som aktuelt å reversere alderen for skolestart. Men det er nødvendig å foreta en grundig evaluering av effekten av seksårsreformen, både når det gjelder læring, forskjellen mellom gutter og jenter, gjennomstrømming, og ikke minst: elevenes trivsel og helse, med sikte på å tilpasse skolen bedre for å ivareta behovene til de yngste elevene.