Bakgrunn
Sosialhjelpsutgiftene
har økt de siste årene i form av antall som mottar sosialstønad,
men også i form av stønad per måned per mottaker. Samtidig viser forskning
at endringer i forvaltningen av sosialhjelp har bidratt til å redusere
utbetalingene siden 2012, særlig gjennom økt bruk av arbeidsrettede
vilkår og tettere oppfølging. Dette relaterer seg direkte til kommunenes anledning
til å praktisere aktivitetsplikt for mottak av sosialhjelp, som
ble innført under regjeringen Stoltenberg II.
Forslagsstillerne
mener det bør settes plikt om aktivitet for alle sosialhjelpsmottakere,
så lenge det bidrar til å hjelpe flere ut i jobb og aktiviteten
er riktig og tilpasset brukerens behov. Nav må gis økte muligheter
til å sette inn korrekte tiltak basert på den enkeltes forutsetninger.
Samtidig skal en skjerpet aktivitetsplikt følges av en rett til
aktivitet.
Forslagsstillerne
vil understreke retten til individuell plan, som krever god koordinering
av tjenester og tett samarbeid mellom veileder og bruker, herunder
revurderinger og videreutvikling av vilkår og tiltak basert på den
enkelte brukers ønsker og forutsetninger. Det bør legges mer vekt
på bruk av kvalifiseringsprogram, særlig for dem som står i fare
for å bli langtids sosialhjelpsmottakere, og bruken av utdanning
som tiltak må styrkes for å kvalifisere flere for arbeidsmarkedet.
Forslagsstillerne
viser til Proba Samfunnsanalyses rapport nr. 2017-08 «Sosialhjelpsutgiftene
– drivkrefter og tiltak», som peker på forbedringsområder og «gode grep»
i forvaltningen av sosialhjelp. Bruk av vilkår generelt sett, og
arbeidsrettede vilkår spesielt, er viktig for å begrense sosialhjelpsutgiftene.
Mottakere som har vilkår, bør følges opp tett. For å bidra til at
de som har behov for medisinsk behandling eller et arbeidsrettet
løp, raskt kommer over på riktig spor, er det en fordel med raskest
mulig avklaring.
Rapporten viser til
at mange Nav-kontorer har gode erfaringer med kvalifiseringsprogram
og Jobbsjansen, tiltak med tett oppfølging i arbeidsrettede aktiviteter. Nært
samarbeid om kommunale og statlige virkemidler er viktig for et
godt resultat. Det pekes på betydningen av samarbeid mellom de ulike
delene av Nav, og mellom Nav og andre deler av velferdsapparatet,
som tilpasset opplæring, boligsosiale tiltak, rusomsorg, helsetjenester eller
barnevernstjenester.